ERFAREN: Hege Skryseth kommer fra Geodata og tar over toppsjefstillingen i Microsoft Norge 1. januar. (Bilde: Morten Gulden)

– Vi trenger flere norske IT-helter

Hege Skryseth

Navn: Hege Skryseth

Alder: 42 år

Gift, to barn



Utdanning:

1987 – 1989 Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH), IT-utdannelse

2002 – 2003 BI, Bachelor

2005 – 2007 Norges Handelshøgskole, MBA



Verv:

5 år som nestformann i IKT Norge

5 år som rådgiver i regjeringens eNorge-utvalg



Yrke:

12 år i Microsoft

5 år i Geodata



Det er ingen nykommer Microsoft Norge nå får når de bytter toppsjef ved nyttår. Hege Skryseth har lang fartstid i IT-bransjen, og i Microsoft.

Siden hun ble ferdig med IT-utdannelsen ved NITH for 20 år siden har hun tilbrakt det meste av yrkeskarrieren i selskapet.

Der ble hun til og med satt på et spesielt program for potensielle toppledere, men så hoppet hun av moderskipet i 2004 for å bli sjef i det norske GIS-selskapet Geodata.

Nå er hun lokket tilbake igjen.

Lærte kildekoden PÅ BUNNEN: Hege Skryseth begynte IT-karrieren med programmering. (FOTO: Morten Gulden)

Lærte kildekoden

I motsetning til mange andre kvinnelige ledere i IT-bransjen startet Skryseth med kildekoden.

Hun er opplært i programmering og jobbet i 1990 som trainee i Norsk Informasjons Teknologi med UNIX-support.

– Jeg var to år i Esselte fra 90 til 92. Det var en morsom og lærerik tid hvor jeg jeg nettopp hadde fylt 20 år måtte svare på alle IT-spørsmålene til de voksne herrene. Da jeg begynte i Microsoft, var det ikke store selskapet. Vi var bare 16 ansatte her i landet, sier hun.

Før epostens tid

– Men det var jo fint, for så fikk jeg utfordrende oppgaver fra starten. Jeg fikk jobbe med partnerutvikling og fikk gleden av å holde fatt i store lanseringer som Office og Windows 95. Etter at jeg fikk barn i 96 og 98 kom en veldig spennende tid i IT-bransjen. Vi rullet ut Windows NT, databasen SQL og andre produkter som for alvor brakte Microsoft inn på serverrommet. Da ble vi konkurrenter med IBM, Oracle og de andre som dominerte dette feltet, sier Skryseth.

– Dette virker jo som en evighet siden, men det er ikke så mange år. I dag er Windows og ikke UNIX selve gullstandarden på datarommet, og dette har bidratt til store kostnadsreduksjoner. På den tiden slo også Internett gjennom og e-post ble allemannseie. Jeg kan godt huske en sjef i Telenor som sa til en sjef i Posten at nå er det vi som overtar.

– Når Microsoft var så morsomt, hvorfor sluttet du?

– Det var en av gründerne i Geodata, Olbjørn Kvernberg, som overtalte meg til å ta jobben etter ham. Jeg syntes det var spennende å få prøve meg som toppleder på noe så fagnært som geografiske informasjonssystemer. Det har vært en morsom tid med tett kontakt med de store infrastrukturselskapene her i landet, og jeg er ganske stolt over at vi doblet omsetningen og økte overskuddet fra to til 14 prosent.

– Hva synes du om påstandene om at Microsoft oppførte seg som monopolister?

– Kanskje jeg er naiv, men jeg er faktisk ganske uenig i påstanden. Se på Officeproduktene. Det var Word Perfect som var markedsleder og Lotus var også store. Grunnen til at vi i dag har så dominerende markedsandel var at vi kombinerte mange enkeltpakker til en Officepakke og at vi jobbet steinhardt. Ingen må tro at salgene kom av seg selv. Dette var en tid hvor PC-en spredte seg utover hele næringslivet og inn i hjemmene til folk. Her gjaldt det å henge med på utviklingen.

– Dessuten var vi fra starten av veldig bevisste på å bygge opp et partnerapparat. Microsoft hadde ikke vært der vi er i dag uten partnerne på utvikling og salg. Husk at for hver krone vi omsetter i Norge, omsetter partnerne for ni.

– Microsoft har jo vært innom rettsvesenet både i USA og i EU.

– For det første tror jeg bildet av Microsoft som så kyniske er skapt av media. Dessuten er mange av de beskyldningene mot oss gått ut på dato. I et marked med Google og Linux og et vell av gratis alternativer til det meste, er det ingen som kan si at vi er i en monopolstilling. Det har det vært rikelig med alternativer til Microsoft hele tiden, men folk har likevel valgt våre produkter. Og forresten, hvorfor skal vi straffes for å utvikle produkter som vi tjener penger på? Det driver jo alle med.

– I Norge har det vært veldig mye snakk om åpen kildekode, spesielt fra Fornyingsdepartementet. Jeg er ingen motstander av åpen kildekode. Det å tro at alt blir så mye billigere bare man går over til åpen kildekode medfører ikke riktighet. Programvare er bare 20 prosent av kostnaden i IT-prosjekter. Og det er ikke uviktig at programvare utvikles og ikke minst gis support av store bedrifter som Microsoft.

Lærte kildekoden PÅ BUNNEN: Hege Skryseth begynte IT-karrieren med programmering. (FOTO: Morten Gulden)

Strategier

Skryseth synes politikerne bør bruke ressursene sine på å utvikle strategier til å identifisere behovene og stake ut kursen for hvor vi skal.

– Vi må sette diagnosen før vi skriver ut resepten. Men jeg er veldig bevisst på det ansvaret vi har som bedrift. Over 90 prosent bruker våre produkter og det forplikter oss.

– Hvordan ser du for deg utviklingen fremover?

- Microsoft i Norge har vokst til 240 ansatte, og jeg tror det vil bli nivået i noen år fremover. Men vi skal fortsette å være den viktigste teknologikraften for å skape endring. Nå møter vi for alvor den nye generasjonen som er vokst opp med IT, og de vil bidra til å endre samfunnet vårt. Denne utviklingen er jo allerede i gang gjennom etableringen av sosiale nettverk.

Hun tror også IT vil ta mye mer plass i hjemmene til folk.

– Bare se hvor fort e-bøker nå tar av. Måten vi konsumerer media vil endre seg. Alle kan få presentert nyheter på sin måte. Vi vil få mye enklere tilgang til kunnskap og undervisningsmetodene vil revolusjonere læring. Vi er bare i starten av dette.

Må bli bedre

Flere kvinner har fått øynene opp for at IT er en veldig dynamisk bransje som favner veldig bredt og krever mange typer kompetanse.

Men selv om situasjonen er blitt mye bedre må bransjen bli flinkere til å rekruttere kvinner, mener Skryseth.

– Vi må også se på hva slags kompetanse vi trenger her i landet. Vi må forske mer og vi må ha solid arkitekturkunnskap. Offshoring er kommet for å bli og det stiller krav til oss. Det fine er at vi nå kan gjennomføre prosjekter til en lavere kostnad fordi vi kan benytte kompetente og rimelige underleverandører. Nå står Cloud computing foran oss, men jeg savner de virkelig gode norske ideene her.

– Er vi flinke nok til å skape IT-bedrifter i Norge?

– Vi har mange gode ideer her i landet og vi har klart å bygge opp store bedrifter, men gode ideer er ikke alltid nok i dagens globale marked. De store amerikanske selskapene er veldig flinke til å få produktene sine til markedet. For hver dollar de benytter på forskning og utvikling bruker de mellom fem og åtte dollar til markedsføring og salg. Det er tøft å konkurrere her. Fast var jo godt i gang med å etablere seg i mange land og de gjorde mye riktig. Likevel tror jeg de vil få mye større muligheter som en del av Microsoft. På samme måte tror jeg Tandberg vil få gode muligheter hvis de blir en av Cisco.

– Jeg tror også at nordmenns kjærlighetsforhold til teknologi, og at vi er veldig avanserte forbrukere, gir oss mye kunnskap. Det er en kilde til veldig mange gode ideer.

– Du har engasjert deg i IT-politikk?

– Jeg har sittet i eNorge-utvalget til både moderniseringsminister Morten Meyer og fornyingsminister Heidi Grande Røys og jeg har vært nestleder i styret i IKT-Norge i fem år. Dette er Norges tredje største bransje, men den er spesiell fordi den favner alle andre bransjer. Det vi må fokusere på fremover er hvordan vi skal gjøre IT-bransjen lekker for ungdommen. Vi trenger rollemodeller - flere IT-helter.

Lærte kildekoden PÅ BUNNEN: Hege Skryseth begynte IT-karrieren med programmering. (FOTO: Morten Gulden)

Effektivisering

– OECD peker på at 36 prosent av effektiviseringen i samfunnet vil skje gjennom bruk av IT. Det er bare å se på banknæringen for å se at slike tall stemmer. Her har offentlig sektor mye å hente. Potensialet for å bruke IT til effektivisering av saksbehandling er stort, og det trengs hvis vi skal få mer service ut av skattekronene.

– Med så mange utfordringer foran deg, blir det tid til privatliv og dyrking av interesser?

– To gutter på 11 og 13 krever sitt, selv om tiden jeg bruker på fotball nok overgår det interessen tilsier. Ellers er jeg veldig glad i friluft og jeg går på ski og løper så mye som jeg har mulighet til. Men så gjelder det jo å bruke IT privat også til å vinne tid. Jeg er blitt en veldig avansert nettshopper og kjøper alt fra elektronikk til kunst og klær på nettet. Det sparer meg for mange timer i butikker, sier Skryseth.