Øyvind Ullestad, Arne Ritland og Reidar Helmikstøl ønsker på hver sin kant å bygge kraftverk, men møter motstand hos Lyse. (Bilde: Trond Gram)

– Vi samarbeider rimelig godt

  • Kraft

– Det er sånn av og til at et småkraftverk kan være i konflikt med et større vassdrag. Da får en søke om begge deler og se om de tingene kan forenes, sier Arne Aamodt, administrerende direktør i Lyse Produksjon til Teknisk Ukeblad.

Les hovedsaken:

Ingen dramatikk

Han viser til at det har vært et samlet plan-prosjekt i vassdragene fra Sandvatn og ned mot Årdal i Ryfylke siden 1980-tallet.

Lyse har i forlengelsen av det sett på muligheten for en noe nedjustert, men likevel ganske stor utbygging i på 70 – 100 GWh.

Prosjektet er meldt, konsekvensutredning pågår og Lyse skal trolig søke konsesjon i starten av neste år.

- Så har grunneierne på Ullestad et ønske om å nytte en av sidegrenene, Ullestadåna, til sitt eget kraftverk. Det ligger ikke noe dramatikk i at det er mer enn en interessent til et vassdragsområde, sier han.

– Uenige med grunneierne

Grunneiernes kritikk mot Lyse om de store forskjellene i kostnadsberegningen av Ullestad kraft kommenterer han slik:

– Vi er enige med grunneierne om at vi skal få en gjennomgang av kostnadene, slik at vi har riktigst mulig tall. Vi samarbeider rimelig godt om dette. Men å gå konkret inn på en erstatningssak i media er litt uhensiktsmessig, sier han.

Ifølge Aamodt er det heller ikke grunn for å kritisere Lyse-eide Jørpeland kraft for fremgangen overfor til grunneierne med fallretter fra Brokavannet.

I henhold

Han viser til at det er ulik praksis med varsling i forbindelse med kraftutbygginger avhengig av om det er vassdragslovgivningen eller plan- og bygningsloven som følges.

– Vi har varslet denne saken i henhold til måten man gjør dette på i vassdragssaker. Jeg opplever at grunneierne i større grad har sett for seg en varsling i forhold til plan- og bygningsloven, sier Aamodt.

Anket til lagmannsretten

Aamodt bekrefter at Lyse og Jørpeland var uenig i Stavanger tingretts avgjørelse i saken om skjønnsutmålingen, etter at Jørpeland kraft måtte gå til retten for å få avgjort erstatningen i forbindelse med ekspropriasjon av fallretter fra Brokavatnet.

Olaf Pettersens problemer med å komme på nett etter at han fikk tillatelse til utbygging av kraftverk vil ikke Aamodt ta spesiell kritikk for.

– Jeg kan ikke gå inn og si eksakt hva som har skjedd her. Vi satte oss ned for noen uker siden og så på hvordan vi kan få til dette. Ut i fra hva det er av kapasitet i nettet og hvilke tiltak som må gjøres for å få de tre kraftverkene på nettet. Der mener jeg vi har kommet frem til en god ordning. Ett år eller to er ikke nødvendigvis lang tid i kraftsammenheng. Det riktige nå er at det ser ut som om vi har kommet til en grei enighet. Ingen av disse kraftverkene er ferdig bygd, sier han.





– Ikke arrogante

Grunneiere Teknisk Ukeblad har snakket med forteller om en arrogant holdning fra Lyse i forbindelse med småkraftutbygginger.

Ifølge Reidar Helmikstøl ble de møtt med utsagn om at det ville være synd om noen kom inn i Lyse sin stue og bygde ut ressursene der.

– Jeg mener det ikke er tilfelle at vi er arrogante. Tvert i mot ser vi at det er mange grunneiere som bygger eget kraftverk, eller som har planer om å bygge. Det mener vi er positivt, sier Aamodt.