Hilde Erlandsen.

Vi må gjøre noe med norsk IKT-forskning

Ingen store teknologiske gjennombrudd de siste årene er blitt forutsagt av ekspertene. Internett kom som en overraskelse på alle – heller ikke Bill Gates skjønte til å begynne med omfanget av denne innovasjonen. Det er ikke lett, verken for offentlige eller private aktører, å vite hva man skal satse penger på og hvilken kompetanse det er klokt å utvikle.

Poenget er ikke å forutsi fremtiden, men å forestille seg den. Man kan fange inn større deler av den reelle usikkerheten hvis man tegner flere, radikalt ulike bilder av hva som kan skje. Man kan skaffe seg et tryggere fundament for den strategiske tenkningen ved å ta hensyn til flere mulige utfall. I fremtidsprosjektet UTSIKT (Utviklingsmuligheter og strategivalg for IKT) har vi prøvd å gjøre nettopp det. Vi har sett på hvordan virkeligheten for norsk IKT-forskning kan komme til å arte seg i 2015. Vi har gjennomført en spennende scenarieprosess med ressurspersoner som – nota bene – har møtt med ubundet mandat. Arbeidet har resultert i tre scenarier - eKonsum, I utakt og Spirit of the New Era – som nå inngår i Forskningsrådets strategiutvikling. Scenariene er fritt tilgjengelige og kan benyttes av alle som er opptatt av norsk IKT!

UTSIKT har tatt mål av seg til å si noe om hvordan Forskningsrådet bør innrette sin fremtidige satsing på IKT-forskning. Forskningsrådet skal organisere et nytt stort program, foreløpig kalt VERDIKT, som skal erstatte dagens fragmenterte virkemidler. Programmet skal ha et årlig budsjett på minimum 100 millioner og har sin første utlysning til sommeren. Ikke alt vil høre naturlig hjemme i et stort program. Meningen er derfor at UTSIKT også skal brukes til å strukturere resten av IKT-feltet.

IKT-scenariene står ikke alene. Parallelt gjennomfører Forskningsrådet fremtidsprosjekter innenfor bioteknologi, avanserte materialer og energi. Et scenarieprosjekt med fokus på norsk havbruk er allerede fullført. Prosjektene gir selvstendig innsikt, men vi håper også at det vil være mulig å se teknologiene i sammenheng og lære av kontrastene og likhetspunktene. Vi planlegger en lanseringskonferanse i mai ("Veivalg 21") og en synteserapport.

Her og nå er det IKT-utviklingen som er i brennpunktet. De tre scenariene viser at vi ikke kan slå oss til ro med tingenes tilstand i norsk IKT-forskning. Scenariene presser oss til å stille flere vanskelige spørsmål: Hva skjer når den grunnleggende infrastrukturen (bredbånd for alle, trygge transaksjoner osv.) forhåpentlig er på plass om noen få år? Vil vi da få et samfunn som først og fremst bruker IKT til enda mer underholdningspreget konsum? Vil vi kjøpe det vi ellers behøver av kompetanse i EU? Eller vil vi satse på norsk kompetanseutvikling og benytte IKT som brekkstang for økonomisk og kulturell vekst? Vil det bli oppfattet som en fordel eller en trussel når IKT ledsager oss overalt?

Det finnes ingen sikre svar. Usikkerheten er stor, men vi kan gå ut fra at IKT påvirker våre liv frem mot 2015. Vi som er opptatt av norsk IKT, kan ikke slå oss til ro med gamle begrunnelser for forskningen. Satsingen må ta utgangspunkt i den innsikt at IKT kommer til å være til stede i omtrent alle dimensjoner i livet. IKT handler altså ikke bare om klassisk kjerneteknologi, men om samspillet mellom teknologiske, kulturelle, sosiale og økonomiske faktorer. Nyskapende IKT er avhengig av en målbevisst, tverrfaglig forskningsinnsats.

Hvis vi tar dette inn over oss, er innovasjonspotensialet nesten ufattelig stort.Vi må gjøre noe med norsk IKT-forskning – og det er bare å sette i gang!