Hanne Rønneberg leder 270 forskere i Sintef Byggforsk, et institutt som karakteriserer seg selv som internasjonalt ledende.
Hennes egen forskerkarriere ble kort. Etter halvannet år som amanuensis ved NTH forlot hun forskningen til fordel for entreprenørenes verden og hardcore betongarbeider.
Kjedelig avhandling
– Jeg begynte på en doktorgrad, jeg savnet dypere teoretiske kunnskaper om betong. Den faglige delen var veldig spennende, men da jeg skulle skrive avhandlingen, ble det for kjedelig. Så da jeg ble invitert til Aker Betong begynte jeg der i stedet. Jeg angrer ikke.
Hun er nok mer av en praktiker enn teoretiker.
– Tidlig i karrieren tok jeg et 80 timers støpekurs sammen med fagarbeidere, det var veldig lærerikt og morsomt. Jeg kunne nok aldri jobbet som forsker, jeg er fryktelig lite opptatt av detaljer, sier Rønneberg.
Til forskningen
Inntil nå har hun holdt seg hos entreprenørene, Rønneberg var blant annet assisterende prosjektleder for Svartdalstunnelen i Oslo da den ble bygget sent på 90-tallet.
Etter mange år i Skanska avsluttet hun sin karriere der som ansvarlig for Skanskas grønne globale strategi i konsernledelsen i Stockholm.
Nå er ringen sluttet, og hun er tilbake i forskningens verden for å lede Sintef Byggforsk.
Brobygger
– Vi har et enormt potensial. Næringen kjenner for lite til hva Sintef Byggforsk driver med, og mange forskere vet for lite om hvordan byggenæringen tenker.
Hun kan ha fått litt hjelp fra finanskrisen. I dårlige tider flyttes gjerne beslutninger oppover i hierarkiet.
– Det gir oss muligheter fordi mange i lederposisjoner ser strategiske utfordringer. Fagmennesker i bedriftene har vært vant til å ha en liten pott penger som de kan bruke. Mange mister denne potten fordi beslutningene er flyttet oppover. Det er et problem for oss også fordi mange forskere har nettverk som skaffer mindre prosjekter. Nå må vi nok pakke disse inn i større prosjekter.
– Er direktører mer interessert i FoU enn fagfolkene i bedriftene?
– Hvis vi blir flinkere til å kommunisere at vår FoU hjelper dem å nå sine langsiktige strategiske mål så tror jeg det.
– Da vil forskningen deres endre karakter?
– Ja, men slik vil det alltid være. Vi har i dag mange små prosjekter og noen få som er veldig store. Det er oss i hele Sintef-systemet som har flest små prosjekter, og også de største. Om to til tre år tror jeg vi har færre prosjekter, men jeg vil ikke tallfeste det.
– Hva vil færre og større prosjekter bety for de mindre bedriftene?
– Vi har allerede i dag flere prosjekter der vi samarbeider med bransjeorganisajoner som Byggenæringens Landsforening. Det er da deres ansvar å spre resultatene og kunnskapen til sine medlemsbedrifter. Vi utvikler verktøy som Byggforskserien, vårt største prosjekt – hvor vi når mange tusen store og små bedrifter med vår kunnskap. Antallet slike prosjekter vil nok øke.
Vil ha EU-midler
Byggenæringen er regnet som en svært lokal næring. Likevel blir også den påvirket av globaliseringen. Heller ikke forskerne slipper unna.
– Ja, det er et tema hos oss. Sintef Byggforsk er blant de i Sintef med lavest internasjonal aktivitet. Vi er med i noen EU-prosjekter, men de er ikke ukompliserte. Samtidig vet vi at det bevilges voldsomt mye penger som er interessante for byggenæringen innen EU. Vi vil øke aktiviteten mot EU, men vi må vite hva vi gjør. Det krever personer som kjenner irrgangene.
Likevel tror Rønneberg at byggenæringen fortsatt vil bestå som en lokal næring.
– Ja, bygging vil fortsatt være lokal, men vi blir mer avhengig av andre og samspillet i hele verdikjeden. Det har vært en bedring i samspillet de siste 10 årene, også dialogen med myndighetene er blitt bedre.
Forskere eller konsulenter
– Jeg er opptatt av at vi skal ha en aktiv kommunikasjon med våre kunder og være oppsøkende. Så skal vi være lyttende, ikke belærende.
Som oppdragsinstitutt med begrensete frie midler kan ikke forskerne på Sintef Byggforsk kose seg med de problemstillingene de vil. Innen FoU-rammen er det arbeid som strekker begrepet utvikling langt og Sintef selger også konsulenttjenester.
– Hvor står dere på skalaen mellom forskning og utvikling?
– I dag driver vi med forskning, spesialrådgivning, produktdokumentasjon, godkjenning og sertifisering og kunnskapsformidling. Vi må gjøre noen strategiske valg. Tidligere var det nok noe spenning mellom oss og RIF. Vi har godt samarbeid med flere rådgivere og vi selger ikke prosjekteringstjenester eller konsulenttjenester. Det er forskningsbasert spesialrådgivning, insisterer Sintef-direktøren.
– Dine forskere blir også brukt som sakkyndige i rettssaker, dere blir gjerne kalt inn når et uhell har skjedd. Man kan si at Sintef Byggforsk forvalter sannheten. Byr det på problemer i forhold til næringen, og er det en jobb dere bør overlate til NTNU som ikke opererer som kommersiell aktør?
– Vi er ikke en kommersiell aktør i den forstand. Men vi har et stort ansvar. Vi må sørge for at vi har de beste folkene og er faglig oppdatert. Så er det viktig å ha på seg den riktige hatten til enhver tid og passe på integriteten. Men jeg vil ikke overlate disse oppdragene til NTNU. Sintef og NTNU jobber mye og tett sammen. Vi går inn som et institutt, mens enkeltpersoner fra NTNU ofte går inn med sin professorkompetanse. Dessuten selger også NTNU sine tjenester.
Attraktiv arbeidsplass
Hanne Rønneberg vil gjøre Sintef Byggforsk til en mer attraktiv arbeidsplass for nyutdannete enn forskningsinstituttet er i dag.
– På Universums generelle liste over attraktive teknologiarbeidsplasser kommer Sintef på 3.plass. På den mer spesialiserte listen for byggenæringen er vi ikke engang inne blant topp 15. Vi skal inn på den lista. Vi skal måle hvert år hvordan vi øker. Vi var på 13. plass i 2007, så gled vi ut. Vi skal være der i 2010. Jeg er ikke fornøyd før vi er blant topp tre, men det skal gå trinnvis. Det første målet er å komme inn.
