Penn eller tastatur: pennen er best for læring, men med digital pen på et dertil egnet nettbrett kan man hoppe bukk over papiret og få det beste av begge verdener. (Bilde: ORV)

Ruud van der Weel, NTNU

Vi lærer mer med penn enn med tastatur

NTNU-forskning avdekker hvorfor.

Pennen er mektigere enn sverdet, sies det. Ifølge professor i kognitiv psykologi ved NTNU, Ruud van der Weel, er pennen mektigere enn tastaturet også.

De som noterer med penn husker mer enn dem som bruker tastatur for å ta vare på informasjon, for eksempel når man noterer i møter, eller på forelesninger.

Utgangspunktet for den nye kunnskapen er tester utført med babyer.

Babytesting

Forskerne ville se om de kunne avsløre at svært små babyer lærte på et mye tidligere tidspunkt enn man hadde gjort før. For å gjøre det, observerte de hvordan hjerne deres utviklet seg når de så på en skjerm.

De fikk se en virtuell ball komme mot seg, og det utløste hjerneaktivitet. Målet for undersøkelsene var å kunne avsløre skader og mangelfull utvikling vesentlig tidligere enn med alternative metoder.

– Det er ikke lett å få så små barn til å sitte stille og følge med, men når vi viste dem en ball som nærmet seg på skjermen, fikk vi til det. Vi overvåket hjernebølgene til barna med nett over hodet, hvor vi målte på 128 punkter og får et EEG-plott. Da kunne vi se hvordan bølgene oppsto og bredte seg utover i hjernen.

Etter å ha utført visuelle tester og målt hjernebølger på de aller minste, jobber de nå med litt eldre barn på 3 til 12 måneder. De får etterhvert anledning til å manipulere ballene med en slags joystick.

Kjenner normalen

Forsøkene har gitt forskerne et klart bilde av hva som er en normal utvikling. For barna som ikke henger med, kan de senke hastigheten i forsøkene til de produserer et normalt EEG.

– Det var viktig for oss å kunne danne oss et bilde av den normale utviklingen av forholdet i hjernebølger. Da kunne vi si noe om hvordan for tidlig fødte barn utviklet seg, slik at det kunne settes inn tiltak. Den samme metoden som brukes til å måle kan også brukes til å trene, sier van der Weel.

Tastatur eller hånd

Det er ikke bare babyer og barn som avgir ny kunnskap om hjerneaktivitet.

Sammen med Microsoft i Norge har van der Weel og hans forskere undersøkt hvordan studenter fungerer når de tar notater med penn eller tastatur.

– Unge studenter i dag er så kjappe på tastaturet at de kan notere ned det som sies nesten feilfritt. Like fort går det ikke når de bruker penn. Derfor gjorde vi utgangspunktet likest mulig ved å la deltakerne bruke tastaturet med to fingre, sier han.

I testene forskerne utførte, lot de studenter se ulike TED-talks og så notere med både penn og tastatur. De to metodene viste en signifikant forskjell på hjernebølgene som ble målt. Det var større aktivitet i hjernen når de noterte med penn enn med tastatur.

– Studentene prosesserte mer når de noterte med penn enn med tastaturet. Tastaturet gir jo i seg selv ganske heftige håndbevegelser, men ikke de samme som når man må forme bokstaver og kruseduller med en penn. Derfor var det naturlig for oss å prøve å finne den fysiologiske forklaringen til hva som skjer, sier han.

Elektronisk penn

– Når vi testet forsøkspersonene viste det seg at de som brukte penn, i dette tilfellet en elektronisk penn på et Surface nettbrett, husket mer av innholdet i foredragene. Den økte hjerneaktiviteten vi hadde målt involverte sansene i større grad og gjorde det også lettere å hente tilbake informasjon. Spesielt når de brukte en blanding av tekst og bilder. Man husker bedre når man tegner et tre enn når man skiver ordet «tre», sier van der Weel.

Konklusjonen forskerne trekker er at man lærer mer av å bruke penn enn tastatur. Det betyr ikke at man må tilbake til papir. Mange nettbrett har støtte for penn og gjør det like lett å ta vare på notatene som om de var produsert på tastatur.

Bedre innlæring

– Ved å bruke penn utløser håndbevegelsene sterkere, såkalte thetabølger i hjernen. Slike har en frekvens på 3.5 til 7.5 Hz, og avhengig av mønsteret på bølgene understøtter de læreprosesser. Egentlig er det naturlig at det er slik. Vi er utviklet for å bruke bevegelser og hjernen er bygget for å for å dra nytte av det og koble det til det vi hører og ser, sier van der Weel.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)