I VINDEN: Det har blåst friskt rundt Snøhetta-sjef Kjetil Trædal Thorsen i over 20 år. Han mener arkitektene er generalistene i byggebransjen. (Bilde: Truls Tunmo)
FLOTT: Mange synes Operabygget er Oslos nye stolthet. (Bilde: Christopher Hagelund-Birdseyepix)
MYSTIKK: Biblioteket i Aleksandria i Egypt er vakker arkitektonisk mystikk. (Bilde: Gerald Zugmann)
MYSTIKK: Biblioteket i Aleksandria i Egypt er vakker arkitektonisk mystikk. (Bilde: Gerald Zugmann)

– Vi har gjort Norge til et arkitektland

  • Bygg

Kjetil Trædal Thorsen

  • Alder: 50 år
  • Utdanning: Sivilarkitekt ved Universitetet i Graz, Østerrike
  • Karriere: 1987: Etablerte Snøhetta Arkitekturlandskap
  • Jobbet kontinuerlig med Snøhetta siden den gang.
  • 130 ansatte, eget kontor i New York.
  • Åpner nytt kontor i emiratet Ras Al Khaimah denne vinteren.


Snøhetta

I 1987 bestemte landskapsarkitektene Johan Østengen, Berit Hartveit, Inge Dahlman og Alf Haukeland å flytte sammen med Kjetil Trædal Thorsen og Øyvind Mo i et felles kontorlokale i Storgaten i Oslo. Kontoret lå på loftet til skjenkestedet Dovrehallen, derfor ble firmaet kalt Snøhetta.

I 1989 ble Snøhetta etablert som et aksjeselskap.

Snøhetta utkonkurrerte i 2004 60 andre firmaer i den prestisjetunge konkurransen om å få designe inngangsporten til 11.september-museet på Ground Zero.

Noen ferdige prosjekter:

  • Biblioteket i Aleksandria i Egypt.
  • Den norske ambassaden i Berlin.
  • Operabygget i Oslo.
  • Turner Contemporary Museum i England.
  • Tubaloon konsertscene i Kongsberg.
  • Museumskomplekset der Verdens Handelssenter i New York tidligere lå.


Kilde: Wikipedia

Det rufsete håret blafrer rundt det kreative arkitekthodet som har gjort seg bemerket verden over med spektakulære byggverk.

Snøhetta-direktør Kjetil Trædal Thorsen kan med rette kalle seg sjefen for de gode tider. Han har hatt suksess med stort sett alle oppdrag han har vært hjernen bak. Eller kunstverk, for det er kunst dagens arkitektur i stor grad handler om.

Mannen fra Haugesund staket ut yrkeskursen sin tidlig.

Som 16-åring fikk han dette rådet av kunstlæreren sin på videregående i England: Du bør studere arkitektur!

Thorsen fulgte rådet, og belønningen har blitt toppkarakterer for det meste han har levert.





Hva er det aller beste du har gjort som arkitekt?

– Det aller beste er at jeg var med på å starte firmaet Snøhetta. Vi hadde kontor over Dovrehallen i Oslo, derav navnet. Men når det gjelder konkrete prosjekter, så er nok Operaen det aller beste. Det er det nærmeste i nåtid vi har fullført, og det er nåtiden som teller for oss. Biblioteket i Alexandria i Egypt var ferdig i 2000. Vi har lært noe siden den gang, og det er det som er viktig – å lære kontinuerlig er hovedessensen i arkitektur.





Hva har du vært med på å tilføre arkitektbransjen i Norge?

– Det er å vise at vi kan gå ut av Norge og gjøre internasjonale ting. At vi har klart å internasjonalisere Norge som arkitektland. Vi har også klart å flytte grensene for publikums oppfatning av samfunnsarkitektur.





Du har vunnet flere prisbelønte konkurranser. Hvem av disse henger høyest?

–Det største gjennomslaget var biblioteket i Alexandria. Det var 680 deltagere i den konkurransen. Men jeg tenker hele tiden på å være best.





Hva har vært den største utfordringen?

– Det er 75-års jubileet til King Abdullahs Culture Center (KACC) i Saudi-Arabia. Rent teknisk er dette bygget det mest komplekse vi har gjort både i utforming og i løsning. Det inneholder kino, bibliotek, et museum og foredragshaller, og størrelsen er 60 000 kvadratmeter.





Hvilke egenskaper er de viktigste for å bli en god arkitekt?

–Arkitekten er på mange måter generalisten i byggebransjen. Derfor er det viktig med god allmennkunnskap om det meste som berører bransjen.





Hvilke prosjekter har størst betydning for deg personlig – operabygget eller biblioteket i Alexandria?

– De betyr like mye for meg. Men for utviklingen av Snøhetta er kanskje biblioteket det viktigste.





I 20 år har Snøhetta markert seg internasjonalt. Hvorfor har dere fått så stor internasjonal anerkjennelse?

– Konseptene våre fascinerer. Vi er fokusert på kontekst, og vi forsøker å finne unike løsninger for hver enkelt situasjon. Vi prøver å være i arkitektonisk forkant, og føler at vi har vært med på å pushe grensene litt for hver gang. Jeg vil også påstå at vi har vakt oppsikt, en oppsikt som blir større og større. Det blir publikasjonseffekten også.





Hvorfor er marmoren på operabygget blitt gul? Vil fargen forsvinne, og i tilfellet når?

– Operaen er i bunn og grunn ikke gul. Men enkelte områder på den slipte steinen innvendig har fått litt farge som kommer av fuktighet. Denne vil forsvinne når steinen tørker, men jeg vet ikke når det vil skje.





Hvor stort blir prosjektet Gateway i emiratet Ras Al-Khaimah?

– Det blir totalt på 400 000 kvadratmeter. Bare messedelen i dette gigantbygget har økt med nesten 100 000 kvadratmeter. Gateway blir inngangsbygget til en helt ny by i dette emiratet.





Hvordan går prosjektet i New York som følge av katastrofen i 2001?

– Dette er et vanskelig prosjekt fordi det er et veldig emosjonelt sted å bygge noe. Det er også vanskelig å koordinere alle arkitektene og ingeniørene. Men nå er vi blitt enige med byggherren om det videre arbeidet med Memorial Foundation.





Hvilke nye prosjekter planlegger dere?

– Nå er vi i gang med å konkurrere om nye konserthus i Dublin og i Malmö. I Dublin er vi en av tre aktører, mens vi konkurrerer med fem andre om konserthuset i Malmö.





Hva er den største skuffelsen du har vært med på som arkitekt?

– Det var da det ble bestemt at Turner Contemperary Galleri i Margate i England ikke skulle gjennomføres. Jeg jobbet mye med dette prosjektet. Galleriet skulle stå i sjøen utenfor Margate. Men selv om jeg ble skuffet da, så ser jeg aldri bakover. Det er ikke min stil.





Du er utdannet i Graz i Østerrike. Er arkitektutdannelsen bedre der enn i Norge?

– Nei, men Østerrike ligger i et geopolitisk møtested. Det gjør at landet har en magnetisk tiltrekningskraft på det som skjer i Mellom-Europa. Det er også et land med høy kunstnerisk tradisjon, og arkitektur er kunst. Jeg vil også si at måten å tenke arkitektur på ligger friere i Østerrike enn i Norge.





Hvor lenge bodde du i Graz?

– Jeg var der fra 1978 til 1985. Du vet, utdannelsen tar lang tid i Østerrike. Det er så mye god vin der...