(Bilde: Håkon Jacobsen)

PROFIL: IVAR HORNELAND KRISTENSEN, GENERALSEKRETÆR I TEKNA

– Vi fokuserer for mye på teknologi

Teknas generalsekretær mener at norske teknologibedrifter tenker for lite butikk.

  • Karriere

Ivar Horneland Kristensen

Født: 1968, oppvokst
i Haugesund.

Sivilstand: Gift, barn på 7, 12 og 16 år.

Bor: Asker

Tidligere jobber: Adm. dir Nordic Innovation, konsulent i IT-selskap, informasjonssjef hos Econa.

Utdanning: Siviløkonom fra Kristiansand/Bergen.

Hobbyer: Går på ski, leser biografier og historie, spesielt fra 2. verdenskrig.

Sine første 70 dager i posisjonen har Teknas ferske generalsekretær Ivar Horneland Kristensen brukt til å bli kjent med mennesker i og rundt Norges største akademikerforening. Med 59 274 medlemmer og en sentraladministrasjon på 110 ansatte, tør han ikke ha andre 100-dagersmål.

– Tekna stemmer med forventningene. Det er en solid og veldrevet organisasjon med mange muligheter. Rett og slett en spennende kompetanseorganisasjon, sier generalsekretæren.

Som den politikeren han faktisk er.

Lærer av Apple og Ikea

Da Ivar Horneland Kristensen høsten 2011 stilte som ordførerkandidat for Asker Arbeiderparti, kunne vi lese av løpesedlene at Nelson Mandela og Barack Obama er hans store forbilder. Det burde kanskje gi en form for trygghet til de av foreningens medlemmer som søker likeverd og rettferdighet.

Når generalsekretæren tar imot Teknisk Ukeblad på sitt kommunebeige cellekontor i Ingeniørenes Hus, virker han mest trigget på hvordan de beste kan bli enda bedre, og hvordan norske teknologibedrifter i større grad skal kunne hevde seg ute i Den Store Verden.

Horneland Kristensen kommer tross alt fra en stilling som adm. dir. i Nordic Innovation, og han legger ikke skjul på at innovasjon står hans hjerte nært.

– Første utfordring for innovasjon i Norge er at vi ikke har en felles forståelse av hva innovasjon er. Mange ser på innovasjon som produktforbedringer, men ofte vil det være større potensial i å se på forretningsmodeller og nye kundebehov enn å endre en millimeter på en konstruksjon.Article1717_Image2893.jpg

– Er vi for teknologifokuserte?

– Ja, det tror jeg faktisk, sier mannen som selv er utdannet siviløkonom.

Han nevner Ikea og Apple som gode eksempler på selskaper som også klarer å tenke butikk:

– Ikea laget en forretningsmodell som endret måten vi handlet møbler på. Flatpakkede, masseproduserte møbler ga dem et konkurransefortrinn i form av pris, og kundene var fornøyde fordi de fikk billigere møbler. Apple bestemmer at app-modellen deres skal være en standard, og så får de all verdens mennesker til å skape innhold for dem. Dette er en form for åpen innovasjon på høyt nivå.

Og motsatt:

– Nokia satt lenge på touch-teknologien, men skjønte ikke hvordan de kunne utnytte den kommersielt. Så kom Apple med sin Iphone og sin Ipad.

Når det gjelder politisk tilrettelegging, ser han gjerne til Finland.

– I Finland jobbes det med en bred tilnærming til innovasjon. De skaper en felles oppfatning av hva som er god innovasjon, fokuserer deretter på de selskapene som har størst potensial for global vekst, og satser målrettet på disse.

Les også:

Larry Page var på studiebesøk hos Fast

– Google kunne vært norsk

Høy utdanning lønner seg ikke alltid 

Innovasjonsdebatten som forsvant

Horneland Kristensen etterlyser lignende holdninger og tiltak i Norge.

– Da Norge kom veldig dårlig ut på European Innovation Scoreboard, så vi antydninger til en liten innovasjonsdebatt, før Forskningsrådet og Innovasjon Norge avfeide rapporten fordi olje- og gassindustrien ikke fanges opp korrekt. Etter min mening burde man heller ha fortsatt resonnementet og jobbet videre med de svakhetene som påpekes i rapporten. Vi kommer ikke videre uten selvkritikk.

I hans forrige jobb handlet mye om å legge forholdene til rette for at de nordiske landene skal kunne operere som ett felles marked. Han nevner GSM-standarden som et eksempel på hvordan et slikt samarbeid kan gi slagkraft.

– Vi må være ydmyke og nysgjerrige når det gjelder innovasjon, og ikke begrense det til rene forskningsdiskusjoner og regionale debatter. Jeg var på en studietur hos IBM, og de sier: «Klart vi skal fortsette å forske, men det aller viktigste i fremtiden blir evnen til å koble oss på der det skjer». Denne åpne innovasjonstilnærmingen har jeg troen på. Tiden da én aktør kunne gjøre alt alene, er forbi. Tverrfaglighet med kobling av kompetanse og miljøer for å skape gode produkter og tjenester blir enda viktigere fremover.

– Hva er Norges største fortrinn i et globalt marked?

– Vi har en høyt utdannet befolkning, noe som er et godt utgangspunkt for innovasjon. Dessuten elsker norske arbeidstakere å løse problemer, sier han med et smil.

– I tillegg til at vi trenger flere høyt utdannede teknologer, blir utfordringen fremover å få enda mer verdiskaping ut av den kompetente befolkningen.

– Tenker vi stort nok?

– Jeg mener vi er for dårlige til å tenke stort, og at vi bør være enda mer internasjonalt orienterte. Vi er avhengige av å handle med utlandet, og som et lite land må vi være koblet på de steder i verden hvor det foregår teknologiutvikling som er viktig for Norge.

– Hvis vi ser på venturekapital-miljøene i USA, er de grunnleggende forskjellige fra de norske: Det er en knallhard kamp om investeringsmidlene, men når du først får penger, får du nok, og du får dessuten med deg nødvendig kompetanse. Dette er eiere som vil være aktivt med og utvikle. I Norden spres investeringene på flere, og dermed blir beløpene på den enkelte satsing mindre. Dessuten bidrar investorene i liten grad med kompetanse.

– Hvilke norske miljøer ville du ha plassert sparepengene i?

– Vanskelig spørsmål. Vi lurer alle på hva som blir den neste oljen. Men det skjer mye spennende innen bioteknologi og IKT, og ikke minst rundt olje og gass.

Article1717_Image2892.jpg 

Bygger landet i det skjulte

– Hvordan skal Tekna bidra til at rammebetingelsene for norsk industri blir bedre?

– Tekna må bli mer synlig i samfunnsdebatten, og bidra til at norske teknologibedrifter får den oppmerksomheten de fortjener.

– Hvordan skal du få til det?

– Det er alltid fascinerende å høre de gamle sivilingeniørene fortelle om hvordan de bygde landet; det kan dreie seg om Telemarkskanalen, bruer eller annen infrastruktur. Teknologene i dag bygger også landet, men på en mindre synlig måte. For eksempel er den hurtigst voksende enheten innen Forsvaret den som jobber med datasikkerhet. Dette er viktige jobber som krever høy kompetanse, men som folk flest ikke ser noe til. Tekna må synliggjøre betydningen av kompetanse. Vi skal finne de beste casene og kringkaste dem.

– Hvorfor mangler vi 16 000 teknologer i et land der disse yrkene er høyt lønnet og i tillegg har status?

– Det er en sammensatt problemstilling. En av de viktigste årsakene, er at behovet for folk øker i takt med at næringslivet gjør det bra. I gode tider får vi en forsinkelse når det gjelder å dekke opp for behovet, da vi ikke klarer å utdanne teknologer fort nok. I tillegg burde det nok ha vært økt kapasitet på noen av studiene i Norge, og vi må generelt jobbe for å øke interessen for realfag slik at flere velger en teknologisk utdanning.

– Er realfagsgymnas veien å gå?

– Det er en interessant løsning, som bør vurderes. Men det er mange måter å gjøre dette på. Ofte koker det ned til den dyktige læreren som klarer å motivere, han eller hun som har kompetanse og utstråler faglig stolthet. Jeg tror skolevesenet har mye å lære av et selskap som Statoil, der du kan gjøre karriere uten å bli sjef. Sånn bør det være i skolene og - kommunene må ta ansvar for å utvikle realfagskapasitetene. Det går på mulighet for faglig utvikling, lønn og å synliggjøre jobben. Hvor ofte utveksler for eksempel skoler best cases og lærer av hverandres suksess? Her er det masse å gå på.

Les også:

Nå skal færre studenter få toppkarakter 

Ingeniører må kjøre taxi

40-åringer mest produktive 

Politiske kontakter

Ivar Horneland Kristensen snakker mye om at Tekna skal bli tydeligere, og at de skal bli flinkere til å utnytte en multikanalverden som lever 24/7. De skal heve seg på kundeorientering og tilrettelegging av medlemmenes ulike behov – fra studenten med sin første arbeidskontrakt, via faglige nettverk til en god pensjonisttilværelse.

– Vel og bra, men trenger Norge egentlig to teknologiorienterte fagforeninger med hver sin svære administrasjon?

– NITO og Tekna har begge vekst og lever godt side om side. På en del politiske områder har vi riktignok sammenfallende interesser, men det er ingen aktuell problemstilling å slå organisasjonene sammen. Våre medlemmer er best tjent med at Tekna tar for seg de med de lengste utdanningene og fokuserer på at lang utdanning skal lønne seg.

– Når startet ditt politiske engasjement?

– På 80-tallet. Store spørsmål om nedrustning, fattigdom og internasjonal urett vekket mitt engasjement. I 2001 fant jeg ut at jeg ikke ville være en som bare mente noe hjemme fra sofaen, og meldte meg inn i Ap. På den tiden hadde jeg også fått barn, og det føltes naturlig å engasjere seg i deres oppvekstmiljø.Article1717_Image2895.jpg

– Opplever du det noen gang som et problem å være aktiv i Arbeiderpartiet samtidig som du leder en partipolitisk nøytral fagforening?

– For min del var det slik at engasjement førte til et tillitsverv i politikken. Det kunne like godt vært i et idrettslag. Men folk skal være trygge på at jeg her jobber for Teknas beste, uavhengig av politisk syn.

– Kan politikken være en mulig fremtidig ­karrierevei?

– Neppe.

– Hvorfor er du rett mann for Tekna?

– Det må du nesten spørre de som ansatte meg om, men jeg tror kombinasjonen av private og offentlige jobber, erfaring fra organisasjonsarbeid og stort engasjement har slått positivt ut. Jeg er av typen som må brenne for det jeg jobber med. I tillegg er det en viktig erfaring å ha kjent litt på det politiske systemet.

– Blir din politiske innflytelse mindre den dagen vi får et regjeringsskifte?

– Jeg kjenner mange innenfor regjeringsapparatet, også i opposisjonspartiene, svarer Ivar Horneland Kristensen.

– Er du av typen som går med plakater i 1. mai-tog?

–Ja, det gjør jeg…

–… og i år kunne jeg tenke meg å gå under «Styrk realfagsatsingen i skolen».

Still dine egne spørsmål til Ivar Horneland Kristensen i nettmøte på tu.no.

Vi gjør oppmerksom på at Tekna eier Teknisk Ukeblad Media AS sammen med NITO og Polyteknisk Forening, og at Ivar Horneland Kristensen er medlem av selskapets styre.

Les andre profilintervjuer:

Øystein Stray Spetalen: Ville bli samferdselsminister

Erik Solheim: - Stolt av SVs miljøinnsats

Andreas Wahl: - Noen lærere skaper magi

Jo Røslien: - Forskere har mye å lære av popkulturen

Bjørn Erik Thon: Overvåker Apple og Facebook