BEDRE ENN SITT RYKTE: Forskningssjef Terje F. Rønning i Norcem mener betong er bedre enn sitt rykte når det gjelder miljø og CO2-utslipp, men de gode verdiene blir først synlig i et livsløpsperspektiv. (Bilde: Joachim Seehusen)

– Vi blir tvunget til å forske mer

  • Bygg

COIN

COIN er forkortelse for Concrete Innovation Centre. COIN er et av 14 sentre for forskningsdrevet innovasjon som ble etablert av Norges forskningsråd i 2006. COIN har NTNU, SINTEF, Statens vegvesen samt en rekke bedrifter som bruker eller produserer sement og betong som medlemmer.

– Det er bedre at vi kan fortelle hva som fungerer enn at departementet skal bestemme hvor mange centimeter isolasjon vi skal bruke.

Terje F. Rønning er sterkt opptatt av at byggenæringen må kvitte seg med troen på at den kan leve godt uten å bekymre seg om forskning, utvikling og innovasjon. Han er forskningsdirektør i Norcem, og styreleder i Norsk Betongforening, nettopp gjenvalgt for sin tredje periode, og styreleder i forskningssamarbeidet COIN.

Får gjennomslag

Han er overbevist om at økt forskningsinnsats i byggenæringen ikke bare vil gi direkte fordeler i form av bedre produkter og prosesser, men at det også gir næringen langt bedre argumenter overfor myndighetene og muligheter til å få gjennomslag når regler og rammebetingelser skal settes.

– Jeg har vært i prosessen etter Byggekostnadsprogrammet, og jeg tror at næringen har gjort seg for avhengig av myndighetene. Det er viktig å skape permanent god kommunikasjon, og da er det viktig at vi må gi noe for å få noe.

Egen forskningssjef

Norcem er en av ytterst få bedrifter i byggenæringen som har egen forskningsdirektør. Noe nytt påfunn er det heller ikke, Rønning har hatt stillingen i åtte år og konsernledelsen i det tyske morselskapet Heidelberg Cement har besluttet at forskning skal være sentralt i flere tiår fremover.

– Dessverre er det ikke mange som satser på forskning, eller som har det som en del av forretningsstrategien sin. Heidelberg cement, som eier Norcem, bruker forskning og utvikling som strategisk virkemiddel, og vi skal ligge i forkant av utviklingen. Det er for få bedrifter i byggenæringen som gjør det. Sementbransjen ligger nok lenger fremme enn mange andre deler av byggenæringen i sitt syn på FoU.

Miljø

Nye og strengere miljøkrav, samt økt oppmerksomhet fra samfunnet rundt er et av argumentene for økt FoU-innsats. Likevel mener Rønning at sement og betong står seg langt bedre enn hva den gjengse oppfatning er når diskusjonen dreier seg om miljø.

– Vi har innsett at vi aldri kan vinne den forenklede diskusjonen i opinionen mot tresiden. Derfor har vi engasjert oss i å se på et helhetlig perspektiv, livssyklusberegninger. Da blir bildet et annet. For våre produkter har vi utviklet miljøvaredeklarasjoner som kan brukes i LCA. (life cycle assessment, en standardisert metode for livssyklusberegninger, red.anm.) Statsbygg er begynt å kreve LCA for noen av sine prosjekter. I et slikt perspektiv er betong absolutt konkurransedyktig.

MÅ GI NOE: - Jeg er overbevist om at næringen må gi noe for å få noe, sier forskningssjef Terje F. Rønning i Norcem. Han oppfordrer byggenæringen til å fokusere på forskning og innovasjon mer enn den gjør i dag. Joachiim Seehusen

Varmekapasitet

Betong har høy varmekapasitet. Den ønsker Rønning å utnytte bedre enn hva som er vanlig i dag.

– Jeg tror det er realistisk å legge inn sjakter i veggene og dekkene, eller ned i underetasjen og plassere varmevekslere i form av betong der. Varme fra lamper, maskiner og mennesker kan så lagres. Neste morgen kan prosessen reverseres. Jeg vet at Spenncon og Unicon tenker litt i denne retningen. Det finnes allerede beregninger som viser at med en tung bygningskropp synker energibehovet, dette er det mulig å utnytte.

Rønning våger ikke å anslå når slike løsninger kan bli vanlige i norske bygg.

– Men jeg ivrer for at vi kan få bygget et pilotbygg i regi av COIN.

Plast gir sement

I en sementovn brukes stikkflammer der lengden er viktig. Temperaturen er høy, over 1400 grader.

– Her er det fortsatt muligheter for utvikling og forbedringer. Vi holder nå på å bygge om produksjonsanlegget i Brevik. Vi skal få ned energibruken, og 60 prosent av energibehovet skal bli dekket av sortert husholdningsavfall. Vi har tidligere brukt det i de lettere delene av prosessen, nå går vi videre. Slikt avfall inneholder mye plast.

Rønning ser miljøgevinster i denne prosessen. CO 2-utslippene er de samme enten avfallet råtner på en søppelfylling eller blir brent.

Redusere mengden av sement

– Men fordi temperaturen er så høy, kombinert med varigheten, får vi en betydelig reduksjon av dioksiner i forhold til om plast blir forbrent på vanlig måte.

Det pågår også mye forskning, både internasjonalt og i Norge for å finne stoffer som kan redusere mengden sement som blir brukt i en betongblanding, uten å redusere styrken. Mergel er en mulighet, det er leire forurenset av kalkstein og som leirindustrien derfor ikke kan benytte. Det er allerede dokumentert at mergel kan erstatte sement uten å tape styrke.

– I Norge jobber Norcem hovedsakelig med flyveaske som substitutt. Vi trenger store kvantum med definerte kvaliteter og vi er ennå ikke sikre på om mergel lar seg industrialisere, derfor har vi ikke jobbet med det ennå.

Utnytte aske

– Kombinasjonen av flyveaske og kalkfiller (pulver der partikkelstørrelsen er mindre enn 0,1 mm. red.anm.) tror jeg har et stort og uutnyttet potensial. Det produseres mye aske som per i dag ikke kan brukes, men det vil endre seg. Så ser vi etter industrielle restprodukter som i dag ikke blir benyttet. I sum vil dette gi ytterligere reduksjon av CO 2-avtrykket og vi vil få mulighet til å skreddersy betongen i langt større grad enn i dag. Både spekteret av egenskaper og prisspekteret kommer til å bli større og vi vil få større forutsigbarhet og planlagt produktivitet

Feiltolket tradisjon

I Norge er betong i svært liten grad benyttet til småhus og eneboliger, der er tre nesten enerådende. Enkelte leverandører tilbyr likevel eneboligene i betong, og et utviklingsprosjekt er nå i gang for prefabrikkerte nøkkelferdige hus.

– Dessverre tror jeg det fortsatt vil bli et nisjeprodukt, uten en adskillig sterkere profilering enn i dag. Det henger sammen med oppfatningen av tradisjon. Det ble bygget langt mer i betong i forrige århundre enn mange er klar over. Da jeg skulle kjøpe meg hus ble det krevet trehus i flere prosjekter, og begrunnelsen var tradisjon selv om det de aktuelle områdene ikke hadde noe med tradisjon å gjøre i det hele tatt. Jeg tror vekst i småhusmarkedet må skje gjennom større utbyggere..

Flat utvikling

Norsk forbruk av betong er høyere enn i både Sverige og Tyskland, men langt lavere enn i de søreuropeiske landene. Det er mye bruk i infrastruktur som trekker det norske forbruket opp. Rønning venter ikke vekst, snarere en utflatning.

– Normalt går forbruket av betong ned når et land er bygget, men vi har fortsatt store utfordringer innen infrastruktur. Det kan hende at økte krav til energieffektivitet vil føre til økt bruk av betong i industribygg. Men rådgiverne mangler et helhetlig verktøy for å velge miljøriktig ut fra et livsløpsperspektiv.

.