Vet lite om korrupsjon

Nå er regelverket skjerpet slik at bestikkelser gir bøter eller fengsel. Fra 1. januar i fjor ble OECD-konvensjonen om bestikkelser av offentlige utenlandske tjenestemenn tatt med i Straffeloven, men den lovendringen er ukjent for de fleste. – Vi har gjort en undersøkelse blant 70 norske bedrifter med virksomhet i utlandet. To prosent svarte at de kjente til endringene i lovverket, opplyste Jon Vea i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) på et seminar om korrupsjon NHO arrangerte.

Ti prosent av de spurte medlemsbedriftene kjenner innholdet i OECD-konvensjonen. 57 prosent svarer det er meget viktig å bekjempe korrupsjon, mens bare 11 prosent gjør meget for å forhindre korrupsjon blant sine ansatte.

Hemmende

– Det er viktig å erkjenne at vi har et ansvar i forhold til korrupsjon. Dette har med etikk å gjøre; vi skal ikke gjøre det bare fordi det er smart. Å jobbe mot korrupsjon er en forutsetning for effektiv bekjempelse av fattigdom, understreker Vea. Han leder NHOs internasjonale avdeling, som i stadig voksende grad møter korrupsjonsproblemet i takt med økt internasjonalisering.

– Korrupsjon hemmer økonomisk, sosial og politisk utvikling. Det er sand i maskineriet, sier direktør Geir Westgaard i Statoil. Selskapet var følge Westgaard det første i norsk næringsliv som begynte å jobbe systematisk med korrupsjon både internt i bedriften og eksternt. Han poengterer at kampen mot korrupsjon begynner i eget selskap.

– Vi har null toleranse for korrupsjon, og vi jobber bevisst for å spre kunnskap og bygge holdninger i egen organisasjon, opplyser han. Styring, oppfølging og kontroll er også nødvendig. Westgaard peker særlig på behovet for gode rutiner, slik at innkjøp og ansettelser kan kvalitetssikres. Han mener oljeselskapenes fremste bidrag mot korrupsjon vil være alltid å si nei til bestikkelser.

Nekter

Konserndirektør Terje R. Venold i Veidekke opplyser at selskapet har mistet konkrete oppdrag ved at de ikke har akseptert korrupsjon. Selv om korrupsjon ikke er et problem i eget selskap, understreker Venold at det er viktig ikke å bli selvgode og tro at uærlighet ikke eksisterer. Veidekke har blandede erfaringer med korrupsjon fra prosjekter i Øst- og Sentral-Afrika. Venold tror ikke at Veidekke kan påvirke dersom korrupsjonen er økende.

– Vi har tenkt å ha det skandinaviske markedet som hovedmarked. Land hvor vi opplever at korrupsjon er utbredt, trekker vi oss ut av, sa han. Han nevnte Polen som eksempel på et land Veidekke har gitt opp på grunn av korrupsjon.

Omdømme

Utviklingsminister Anne Kristin Sydnes mener korrupsjon ikke bare etikk og moral. Det handler også om å beskytte Norges eget renommé. Derfor må både bedrifter, myndigheter og frivillige organisasjoner puste hverandre i nakken for å ta problemet på alvor. – Det kan ta fryktelig mange år å bygge opp et godt omdømme, mens det kan ta et par uker å ødelegge det, påpeker Sydnes.

Lederen av Telenors internasjonale senter, Henrik Torgersen, mener et selskaps omdømme kan også være relevant i forhold til å rekruttere ansatte: – Å skape en bevisst intern kultur i forhold til korrupsjon er viktig i konkurransen om dyktige og motiverte medarbeidere.

Rådgiver Clas Svanteson i Rådgivende Ingeniørers Forening synes korrupsjon er plagsomt i her i landet, men han mener en del av regelverket for offentlige innkjøp fordi det kan tøyes. – Det offentlige prøver ofte å legge seg helt på grensen for å få lokale leverandører. Anbudsinvitasjoner skreddersys for å få ønskede leverandørene. Svanteson mener ikke dette ikke er korrupsjon, men en ukultur.