Verdiskaping fra gass

  • forum




Prosessindustrien bruker mye elektrisk kraft og er helt avhengig av rammebetingelser som tilgang på konkurransedyktig elektrisk energi

Ser vi på meldinger som elprodusentene har gått ut med i disse dager, har vi det siste året hatt en økning i det private el forbruket på 10 prosent. Hvordan kan man dekke inn dette når vi har en energipolitikk som går ut på at vi ikke skal øke kraftproduksjon i Norge? Prognosene viser at vi innen 2010 vil måtte importert 12 TWh elektrisk energi gjennom kabler fra Europa. Dette tilsvarer to kraftverk på størrelse med det som er planlagt på Skogn, eller elforbruket til 600.000 hustander. Strømmen vi mangler, blir hentet fra kullkraftverk som slipper ut dobbelt så mye CO 2 innhold pr. produsert kilowattime sammenlignet med naturgass . Vi i NITO synes dette er en uakseptabel og uetisk klimapolitikk da de andre som vi importerer fra må ta forurensningene for vårt elforbruk.

Det kan synes som om energipolitikken går ut på at kraftprisene blir så høye at prosessindustrien ikke får rammebetingelser og flytter ut. Hydro har gitt klar beskjed om at det ikke kommer noen nyinvestering i Norge før man får sikker tilgang på kraft. Det samme skjer innen treforedlingsindustrien. I 2003 tok Norske Skog ut all nødvendig markedstilpasset produksjonsstans i Norge pga. kraftmangel. Konsernets fem papirfabrikker i Europa (utenom Norge) fikk full kapasitetsutnyttelse. Dette er det første klare tegn på at det er risikofylt å investere i kraftkrevende industri i Norge. At prosessindustrien faser ut, vil avhjelpe strømkrisen. Utfordringene blir da å kunne skaffe alternative arbeidsplasser som gir verdiskaping nok til å innfri kravene til velferdssamfunn som vi har i dag.

I dag eksporteres 99 prosent av all gass som tas opp til Europa, en prosent brukes på Tjelbergodden. Anlegget ble bygget etter kraftig press fra regjeringen. I ettertid har dette vist seg å være en meget lønnsom investering. Oljeprodusenter som Hydro og Statoil tenker kortsiktig og rent bedriftsøkonomisk. Derfor er det viktig at vi har politikere som har et overordnet ansvar og evne til å sikre inntekter til velferdssamfunnet. For 2003 tilsvarte verdien av gasseksporten 80 milliarder kroner. Dette kan fort doble seg hvis man er villig til å videreforedle råstoffet.

Det er gitt konsesjon på bygging av tre gasskraftverk i Norge, det ene er på Skogn. Utbyggerne har ikke funnet det regningssvarende å bygge. På Skogn er det lansert planer om å ta ut CO 2 fra gassen. Forskningsmiljøet i Trondheim er involvert i dette. For å lykkes her, må det mye forskning og utvikling til i storskala forsøk. Hvis vi som nasjon vil være med på utviklingen av forurensningsfrie gasskraftverk, er det viktig at vi er med, kompetanse gir styrke. Dette kan gjøres ved statlig medvirkning til finansiering av gassledning inn Trondheimsfjorden. Samtidig må det også frigjøres midler som legges til rette for forskning på CO 2 -reduksjon. Det som er unikt med Skogn-prosjektet, er at man i tillegg til å ta ut elektrisk energi fra turbinene også øker virkningsgraden på gassen som brukes med 10 prosent ved å gjenvinne den som damp i papirproduksjonen

NITO oppfordrer det politiske miljøet på fylkes- og regjeringsplan til å gripe muligheten for hvordan fremtidens velferdssamfunn skal finansieres. Dette gjøres ved at man legger til rette for bruk av miljøvennlig gass til verdiskaping på lik linje med resten av Europa.

Kåre Walseng

Leder NITO Nord-Trøndelag