IBM har sendt noen søknader også til det norske patentstyret. (Bilde: RAGNA KRONSTAD)
HØYT PÅ TEKNOLOGISTRÅ:Svenske Torbjörn Johansson er teknologirådgiver for toppledelsen i IBM.

Verdensmester på patenter

IBM

  • Antall patenter: 40.000, 3000 nye i fjor
  • Aktuell fordi patentprosessen skal åpnes på søknadsnivå.

Ingen organisasjon i verden patenterer mer enn IBM, og slik har det vært i svært mange år. Selskapet har 40.000 patenter og fikk nesten 3000 nye i fjor. I fjor ble det søkt om 5800 til.

Slike resultater kommer ikke uten videre. I motsetning til de fleste andre dataselskapene driver IBM forskning på et bredt område. Selskapet har 3200 forskere fordelt på mange forskningssentre rundt om i verden. Da er ikke alle som driver utvikling av program- og maskinvare regnet med. Det er ti ganger så mange.

– Patentinntekter er blitt et viktig forretningsområde for oss. Vi har inntekter på rundt en milliard dollar årlig på dette området, men det kan være vanskelig å fastsette den reelle verdien for oss. Hvordan skal vi fastsette verdien av vårt bidrag til åpen kildekode eller til standarder innen elektronisk handel og helse?, spør svenske Torbjörn Johansson. Han har 22 år bak seg i selskapet og er nå teknologirådgiver for toppledelsen.

Når IBM selger lisensrettigheter, tar de nå betalt avhengig av størrelsen på selskapet. Små selskaper slipper unna med lavere priser. IBM synes det er viktigere å få utnyttet oppfinnelsen enn å tjene mest mulig.





De slemme

Patenter er først og fremst en måte å belønne oppfinnerne på, og for det får de en tidsbegrenset beskyttelse. Derfor er patentering et svært viktig tannhjul i innovasjonsprosessen, og det er viktig å huske på. Dessverre er det ikke alltid ideelle tilstander. Patenter brukes ofte til å hindre konkurranse og til enda verre ting.

– De verste er selskapene vi kaller patenttroll. Deres forretningsidé er å kjøpe opp patenter og saksøke andre selskaper som de mener har benyttet patentet eller deler av det i sine produkter, sier Johansson.

Et slikt patenttroll sto bak da det kanadiske selskapet Research in Motion, som lage de mobile e-postleserne BlackBerry, ble saksøkt og tvunget til å betale 600 millioner dollar .

– Selv om vi sikkert kunne tjent meget store summer på slik virksomhet, vil vi aldri gjøre det. Kundene våre ville bli rasende om vi oppførte oss slik, sier Johansson.





Gir frihet

– Den klassiske verdien av patentet i produkter og lisensinntekter er selve grunnlaget for forskningsvirksomheten vår. En så stor patentportefølje gir oss også stor frihet til å krysslisensiere med andre selskaper. Det gir oss også mulighet til å påvirke standarder og dermed påvirke introduksjonen av nye produkter fordi vi kan gi bort rettigheter til andre selskaper. Det kan høres rart ut, men det kan være bedriftsøkonomisk riktig for oss å hjelpe i gang konkurrentene til å skape et nytt produktområde som også vi kan få en del av. Et eksempel er at vi har sagt at de som jobber for å utvikle åpne standarder for utveksling av pasientjournaler, kan få benytte alle våre 40.000 patenter, påpeker Johansson

– Helt i den andre delen av patent- og rettighetskalaen ligger åpen kildekode. Det er den mest ekstreme formen for innovasjon og deling av resultater. Vi tillater også at mange av våre rettigheter blir brukt i utviklingen av åpen kildekode, og vi lover at vi ikke skal saksøke selskaper som bruker slik kode. Det beroliger dem som benytter programvaren, og det bedrer hele forretningsprosessen rundt åpen kildekode. At vi donerer våre patenter uten inntekter, får vi tilbake fordi så mange andre deltar og deler kostnadene til utviklingen.





Kvalitet

Johansson mener patenter må være av høy kvalitet og svært presist formulert. Dessverre er det mange eksempler på det motsatte og det gir gråsoner og muligheter for disputter.

– Vi har tatt et initiativ for å åpne patentprosessen allerede på søknadsnivå. Det vil bety av de som har interesse for et område kan abonnere på de ulike søknadene, og det tror vi vil bidra til å heve kvaliteten for begge parter, sier han.

Sammen med en forsker i Philiadelpia jobber IBM med et system for å beskrive kvaliteten på et patent og gi den en indeks. Vi bruker historiske data fra industrien for å utvikle systemet

– Det er meningsløst å jobbe for høyere kvalitet når vi ikke vet noe om nivået. Klarer vi å utvikle en slik kvalitetsindeks, har forskerne noe å forholde seg til, og det vil alle tjene på, sier den tilsynelatende godhjerta svensken.