BYG UT VANNKRAFT: - Vi har verdens beste tilgang på ren energi gjennom vankraften. Den kompetansen må vi bygge på videre, sier Bengt Thuresson. (Bilde: Anders J. Steeensen)

Verdensklasse påkrevet

  • arkivnyheter

Bengt Thuresson

Født 1954

Utdanning: sivilingeniør Teknisk Kybernetikk 1977 (NTNU)

Bor i Drammen

Gift: To barn

Yrke: Bedriftsrådegiver

Var Årets styreleder i 2003

Styreformann i

Komplett ASA

Protan

Styremedlem i T-VIPS og Cinevation

Aktuell: Trakk seg nylig som styreleder for Eltek ASA











Drammen: Sivilingeniør Bengt Thuresson har lang erfaring med styrearbeid og fra ledende stillinger i norsk næringsliv, fortrinnsvis innen elektronikkindustrien. I 2003 ble han utnevnt som årets styreleder og har siden han gikk av som administrerende direktør i Tandberg ASA i 2001, kun holdt på med styrearbeid.

Nå er han styreleder i Komplett ASA og i Protan AS, og sitter i styret for T-VIPS og Cinevation. Inntil torsdag 23. september var han også styreleder i Eltek ASA, men valgte å gå av med øyeblikkelig virkning på grunn av uenighet om veien videre. – Dersom du er dypt uenig om veien videre er det kun en ting å gjøre, å ta konsekvensen, sier Thuresson.

Kybernetiker

Bengt Thuresson er svensk statsborger, selv om han er født og oppvokst og bor i Drammen. – Jeg er drammenser på min hals. Selv om jeg har arbeidet både i Norge og USA, er Drammen mitt utgangspunkt, sier han. Han er sivilingeniør av den gamle skolen fra NTH i 1977, linje for teknisk kybernetikk. Ved siden av studiene spilte han sammen med kamerater til dans rundt om kring i Trøndelag for å finansiere deler av trondheimsoppholdet.

Inn i data

Etter studiene bar det inn i et av datidens mest spennende selskaper, Mycron. Selv om han hadde et kort mellomspill i EB Consultans, så endte han opp med å bli viseadministrerende direktør før bedriften ble lagt ned. Fra Mycron var ikke lange veien over til Tandberg hvor han ble Jan Christian Opsahls betrodde medarbeider.

Bengt Thuresson ble satt til å få selskapene som ble innlemmet i konsernet på rett kjøl. Noe han lyktes med. Først gjennom Tandbergs satsing innen videokonferanser, så AME i Horten, deretter Tandberg Television, så to år i USA i et av selskapene der og tilbake til Tandberg ASA, hvor han ble konsernsjef i 1997.





Store endringer

Som den ekte drammenser han er så møttes vi ved elvebredden i Drammen for en samtale om norsk industris framtid.

– Vi må se litt på det samfunnet vi har i dag. La oss ta utgangspunkt i Drammen. Langs med elvebredden her var det 11 papirfabrikker, vi hadde en stor industri knyttet til kraftutbygging i Norge, National Industri og Norsk Kabel, Drammens Jernstøperi, Glassverket, skipsverft og rekke andre mindre industribedrifter. I dag er det ikke mye igjen av dette. Papirfabrikkene er borte. Der de stod er det leiligheter, kontorer, kultursenter og ikke minst skoler. Den gamle industribyen Drammen har blitt en handelsby, en forstad til Oslo og en skoleby, med sykepleierutdanning og BI.





Annen struktur en nabolandene

– Et annet trekk ved dagens samfunn er at det er stadig færre ansatte i det vi kan kalle industrien. Dessverre er det slik at antallet uføretrygdete langt overgår antallet sysselsatte i industrien. Det betyr at innsatsen i industrien må være på topp slik at vi kan få finansiert samfunnet vårt. Dette må bli mer synlig.

– Det som er underlig er at i Norge så nærmer antallet sysselsatte i industrien seg ti prosent av den arbeidsføre befolkningen, mens i våre naboland, Sverige og Finland er nivået på 25 prosent. Derfor kan det stilles et spørsmålstegn ved om vi fortsatt er en industrinasjon.





Er internasjonale

– Du har lang erfaring fra elektronikk/IT industrien. Hva skal til for at norske bedrifter skal lykkes internasjonalt?

– Norge er et lite land. Vi har små muligheter til å bli verdensledende innen massemarkeder, men kan lykkes innen markedsnisjer. Da må vi gå ut fra der hvor vi er gode, og har muligheter til å være best. I dag gjelder det innen oljeteknologi, shipping, havbruk og nisjer innen elektronikk.

– Men hva kjennetegner Norge? Jo, vi er et lite land, vi er omstillingsdyktige og vi er internasjonale. Med vår lille befolkning er vi avhengig av å selge det vi produserer i utlandet. Hjemmemarkedet er for lite. At vi er internasjonale kan vi se på hvor mange land en gjennomsnitts 16-åring i dag har vært i. Det er sikkert nærmere ti-femten. Men går du til et land som USA, så er sannsynligheten for at 16-åring har vært i et annet land, nærmest null.





Lite byråkrati

– En annen stor fordel er at vi ikke har byråkratiske eller hierarkiske systemer. Vi har en mye sterkere lagånd - evne til å fatte felles beslutninger - enn hva jeg opplevde i USA hvor folk er overdrevent tro mot sjefens synspunkter og lite villig til å tørre å diskutere hans meninger – unntatt bak hans rygg. Her i landet er det fullt mulig for administrerende direktør å spørre ansatt om råd eller for å finne en løsning på et problem. Det faller oss helt naturlig å spørre en medarbeider om hva vedkommende mener. I USA er dette nærmest uhørt, der er det sjefens ord som gjelder, selv om han skulle ta feil. Jeg tror at lagfølelsen vi har her i Norge er viktig og et stort pre for norske bedrifter nå de møter markedet.





Verdensklasse påkrevet

– Men først og fremst må produktene eller tjenestene være i verdensklasse. Uten at de er best er det ingen som vil kjøpe fra oss. Derfor må vi være smartere, innovative og levere solide produkter. Vi ser det innfor deler av oljeindustrien og inne visse nisjer i elektronikkindustrien hvor norsk industri har lykkes svært godt internasjonalt. Bare se på Tandbergs videokonferansesystemer, de har satt standarden, sier den tidligere konsernsjefen i selskapet. I videokonferansemarkedet må man være den ledende. På verdensmarkedet er dette en liten nisje og uten å være best når du ikke fram.

– Derfor vil jeg si til enhver som har en idé vedkommende vil realisere. Dersom du ikke har en ambisjon om å bli best, så vil du ikke lykkes. Og en ting til. Det enkle er ofte det beste. Det høres ut som klisjeer, men det stemmer.

Må ofre seg

– Men tilbake til framtiden, kommer vi noen vei?

– Jeg vet ikke om dagens unge er villige til å ta den kampen det er for å lykkes. Er de villige til å arbeide dag og natt for å nå sine mål og ofre fritid og familieliv? For det er viktig at det er noen som drar lasset og er villige til å stå på og betale den prisen det koster for å lykkes. Vi trenger slike nøkkelpersoner som kan dra lasset.

– Jeg tviler på om det statlige virkemiddelapparatet er godt nok for å sikre at vi fornyer industrien. Da vi holdt på med å utvikle videotelefonen som var helt ny teknologi, så var det en OFU-kontrakt hvor staten bidro en tredel, Tandberg med en tredel og Televerket, nå Telenor med en tredel hver. Slike kontrakter bør vi ha flere av slik at framtiden produkter kan utvikles sammen med en kunde.





Mer synlig forskning

– Jeg er også bekymret for forskningen hvor gode forskningsmiljøer har forvitret. Jeg tenker på slik som forskningsavdelingen i Telenor, som betydde mye for utviklingen av kompetansen innen telekommunikasjon i Norge. Vi skal huske på at innen satellittkommunikasjon er vi blant de ledende nasjonene. Vi må ikke ødelegge de gode miljøene vi har.

– Dersom vi trekker dette tilbake til Drammen, som hadde et unikt miljø innen vannkraft, så forstår jeg ikke hvorfor vi i dag snakker så mye om vind- og bølgekraft. Det kan aldri konkurrere med vannkraft, verken når det gjelder effekt eller kapasitet. Dagens teknologi tillater oss å bygge ut vannkraft som er langt mer effektive enn de vi hadde før. Dessuten, det er store muligheter for å bygge ut vannkraft verden over. Denne kompetansen har vi og kan bygge videre på, sier Bengt Thuresson.