Fred Olsens gate var svært lite innbydende før ombyggingen kom i gang. Nå har har den fått nye trikkeholdsplasser av høy standard. Busspassasjerer slipper å bruke spisse albuer for å komme seg fram. (Bilde: Anders Haakonsen)
Elever fra hip-hopskolen Circle markerte den offisielle åpningen av det nye Jernbanetorget. (Bilde: Anders Haakonsen)

Ventetiden på Jernbanetorget er over

Liv Signe Navarsete fikk ikke brukt saksen denne gangen. Etter at hun hadde holdt siste tale, ble den offisielle åpningen markert av dansende elever fra hip-hopskolen Circle.

Det var ingen liten begivenhet som ble markert. 150 000 personer går av eller på trikk, buss, tog og T-bane ved Jernbanetorget hver dag. I tillegg kommer tusenvis til dette området til fots, med bil og på sykkel. Nå har Jernbanetorget og gatene rundt Oslo Sentralstasjon blitt grundig oppgradert. Hele området framstår nå som et effektivt og oversiktlig trafikknutepunkt. Det kunne man knapt si for to år siden. Busser og trikker stoppet over et stort område som det var vanskelig å holde oversikt over, selv for de som var lokalkjent.

En annen viktig forbedring er at passasjerene har fått mer plass til disposisjon når de venter på buss og trikk, spesielt i Fred Olsens gate som går på tvers av Karl Johans gate. Her er tre kjørefelt fjernet, og det frigjorte arealet er brukt til å gjøre fortau og holdeplasser bredere.

Noe av hensikten med prosjektet er å gjøre Jernbanetorget og gatene rundt til et innbydende byrom å oppholde seg. Dette vil man oppnå blant ved utstrakt bruk av granitt. På alle gangarealer er asfalten borte og erstattet med kinesiske granittheller. På Jernbanetorget og i Fred Olsens gate er det brukt gule heller, for øvrig brukes grå heller. I kjørearealene mellom den gule granitten er det benyttet gult betongdekke. Arkitektenes idé er at den svake gultonen vil gi plassen et gyllent inntrykk.

Den utmagrete bronsetigeren er også tilbake etter lang tids fravær. Om den bidrar til å heve kvaliteten på området, er det sikkert delte meninger om. Navnet Tigerstaden var iallfall ikke pent ment fra Bjørnstjerne Bjørnsons side da han lanserte det i 1870. Det skulle beskrive Kristiania som en farlig og ubarmhjertig storby.

Ombyggingen ble igangsatt for snart to år siden. 300 millioner kroner har den kostet. Mange har bidradd, det klart største bidraget kommer fra Oslopakke 2 og er på 190 millioner. Betonmast har hatt hovedentreprisen, Norconsult har vært hovedkonsulent.