Venter på vannkrise

  • energi

Nesten 2,4 milliarder mennesker mangler i dag rent vann til grunnleggende sanitærtjenester.

Årlig dør over 2 millioner mennesker av vannmangel eller på grunn av sykdom fra forurenset vann. FNs mål er å halvere disse tallene innen 2015, men utsiktene er ikke lyse.

Nye rapporter indikerer imidlertid at godt over halvparten av Jordens befolkning kan være uten rent vann i 2050.

Tilgangen på vann pr. person vil være nede på en tredjedel av dagens nivå uten nye og kraftigere tiltak.

Massiv pengestøtte til utviklingsland, kombinert med forbedret vannforvaltning, må iverksettes straks og på et langt høyere nivå enn i dag for å oppnå målene som ble satt på miljø- og utviklingstoppmøtet i Johannesburg i fjor høst.

FNs tusenårsmål for utviklingen er å halvere andelen mennesker uten adgang til rent drikkevann innen 2015. I Johannesburg ble det i tillegg vedtatt at antall mennesker uten tilgang til grunnleggende sanitærtjenester skal halveres innen 2015.

For å oppnå dette må 342.000 nye mennesker få tilgang til grunnleggende sanitærtjenester hver dag, og kostnadene er beregnet til 1250 milliarder kroner årlig. Dette betyr en tredobling av dagens investeringsnivå.

Økende forbruk

Det meste av verdens vann er salt. Bare 2,5 % er ferskvann. Av dette igjen er nesten 69 % lagret i is og snø. 30 % er lagret i grunnvann, permafrost og fuktighet i jord.

Sjøer og elver står for kun ca. 0,3 % av verdens ferskvann. Ca. 200.000 kubikkilometer, som er under 1 % av ferskvannet, er tilgjengelig for økosystemer og mennesker.

Grunnet befolkningsøkningen har den potensielle tilgangen på vann pr. person sunket fra 12.900 kubikkmeter pr. år i 1970 til under 7000 kubikkmeter i 2000. Vi antar at vannforbruket vil øke med 10-12 % hvert tiår.

I 2025 vil den potensielle tilgangen på vann pr. menneske sannsynligvis være nede i 5100 kubikkmeter. Det er nok til å tilfredsstille behovet til jordbruk, industri og husholdning dersom vannet er likt fordelt over hele verden.

Jordbruket står for to tredjedeler av menneskelig forbruk med noe variasjoner fra region til region. I USA går halvparten til jordbruk, mens Afrika og Asia bruker 85-90 % til jordbruksformål. Industrien i verden bruker omlag 20 % av verdens ferskvann. Resten går i hovedsak til husholdningene.

I den rike verden bruker gjennomsnittspersonen 500-800 liter daglig, mens folk i fattige land bruker 60-150 liter. I områder med lite vann kan det daglige vannforbruket være nede i 20-60 liter pr. person.

En kompliserende faktor er klimaendringene. Global oppvarming og klimaendringer kan komme til å bidra med 20 % økning i verdens vannmangel.

Konfliktkilde

Etter hvert som vannmangelen i store deler av verden øker, vil jordbruk, industri og husholdninger konkurrere om vannet. Jordbruket kan bli en taper fordi industri og husholdninger vil være i stand til å betale mer.

Økt forbruk vil belaste økosystemene, med synkende vann i elver, sjøer og grunnvann. Skrekkeksempelet her er Aralsjøen. Mindre vann i elvene betyr større forurensningsproblemer. Med synkende grunnvann vil skoger tørke ut og brønner bli tomme. Vannknappheten vil i første rekke gå ut over allerede fattige og ustabile områder.

Økt vannmangel vil være konfliktskapende, slik vi i dag ser det f.eks. mellom industriinteresser og småbønder i India, mellom palestinere og israelere eller mellom Tyrkia og Irak og internt i Irak. Resultatet av 30 damanlegg i Eufrat og Tigris er uttørring av mesteparten av et av verdens viktigste våtmarkområder i Mesopotamia i løpet av de siste 30 år.