SMÅTT ER BRA: Energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) mener småkraftanlegg er viktig for kraftkrevende industri. (Bilde: Falch, Knut)

Venter på EU-direktiv

  • Kraft

Mens olje- og energiminister Terje Riis-Johansen var i Brussel og møtte EU-toppene, fant Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann Ketil Solvik Olsen tiden inne til å stille ministeren spørsmål om EUs fornybardirektiv.

Etter å ha lest i Teknisk Ukeblad at dersom Norge innlemmer EUs fornybardirektiv, kan vi måtte produsere 20-30 TWh ekstra ny, fornybar energi.

Det er det ikke behov for i Norge, og heller ikke plass til på strømnettet.

Ambisjoner

Solvik-Olsen ba i Stortingets spørretime derfor om svar på hvordan regjeringen skal klare å leve opp til ambisjonene om å være en energinasjon når man samtidig vil forhandle ned EU-direktivets krav.

I det skriftlige svaret, som ble levert Stortinget før avreisen til Brussel, viser olje- og energiminister Terje Riis-Johansen til at direktivet fortsatt ikke er vedtatt i EU og at Norge derfor ikke har noe å forholde seg til.

Omfatter EØS og Norge

I forslaget til direktiv krever imidlertid EU at alle land som omfattes av det – inkluderert EØS-landet Norge – må øke innslaget av fornybar energi.

For Norges del blir kravet vanskelig å innfri. Vannkraft og andre fornybare energikilder sørger for 97 av strømproduksjon i Norge.

Direktivet er i første rekke myntet på land som bruker kullfyrte kraftverk til strømproduksjon og utstrakt bruk av olje og gass.

Slipper ikke unna

EU-kommisjonens fornybarsjef, Hans Van Steen, ser likevel ingen grunn til at Norge ikke skal forplikte seg til å følge kravene i EUs fornybardirektiv.

– EUs klimamål må gjelde for Norge

Terje Riis-Johansen sier at regjeringen har satt seg høye mål:

– Norge har høye ambisjoner innenfor ny fornybar energi og mer effektiv bruk av energien. Vi har satt oss et mål om at årsproduksjonen av fornybar energi, samt energieffektivisering, skal økes med 30 TWh fra 2001 til 2016, sier energiministeren til Solvik-Olsens spørsmål.

Terje Riis-Johansen viser også til Enovas arbeid for energieffektivisering og tiltak for overgang til fornybar energi samt vindkraftplaner både til lands og til havs. Han er såre fornøyd.



Følger prosedyrene

– Norge har altså høye ambisjoner i klimapolitikken. Og vi har høye ambisjoner når det gjelder fornybar energi. Når det gjelder fornybardirektivet vil jeg understreke at behandlingen av det følger normale prosedyrer. Det innebærer blant annet at direktivet må bli vedtatt i EU før Norge kan innlemme det i vår politikk.

På den annen side er han litt skremt av de strenge kravene, og føyer til:

Håper på forståelse

– Vi har allerede en mye høyere andel fornybar energi enn alle EU-landene, om lag 60 pst. Vannkraften vår er hovedgrunnen til dette. Norges situasjon er dessuten annerledes når det gjelder forsyningssikkerhet på energiområdet. Forsyningssikkerhet tillegges stor vekt i fornybardirektivet. Alt dette er forhold som det bør tas hensyn til i regjeringens arbeid med fornybardirektivet, svarer Riis-Johansen.

Sverige sliter med noen av den samme problematikken.

Riis-Johansen håper dermed å ha en forbundsfelle på innsiden av EU til å tale også Norges sak.