Velspilt fuge

FUNKSJONELL GENOMFORSKNING er i kraftig vekst, også i Norge. Mange vil være med på et av verdens mest spennende forskningsområder.

Kunnskapen om hvordan genene fungerer og hva slags produkter de styrer, kan bli den neste store vekstfaktoren i næringslivet. Her har Norge, med noen få unntak, vært som en pjuskete spurv i den internasjonale tranedansen. Små, spredte bioteknologiske miljøer og manglende farmasøytisk industri har hatt lite å stille opp mot f.eks. Sverige og Danmark.

For å unngå at Norge havnet helt i bakleksa, startet Norges forskningsråd i fjor opp den nasjonale planen for satsing på funksjonell genomforskning - Fuge. Ambisjonene er høye: Fuge skal løfte Norge opp på det internasjonale topplanet. Så langt er budsjettene langt mer beskjedne enn andre lands, 150 millioner kroner i år, men startskuddet har gått. Interessen for planen er stor. Over 150 deltagere fra forskning, forvaltning og næringsliv fylte salen til trengsel da Fuge holdt sin første konferanse i begynnelsen av april.

Det er direkte oppsiktsvekkende hvordan universiteter og institutter har greid å samarbeide i Fuge. Forskningsmiljøene har akseptert at ansvaret for teknologi og kompetanse legges ett sted, med et nasjonalt ansvar. Den sedvanlige striden om å få alt til seg er bilagt. Direktør Lars Espen Aukrust i Forskningsrådet, med lang fortid i Nycomed, sier han ikke kjenner maken i Norge. Resultatet er at Norge nå fremstår utad som et stort kompetansemiljø, med spesialiteter rundt om i landet. Til nå er 10 teknologisentra bygd opp med utstyr som alle forskere kan bruke.

50 år etter at oppbyggingen av DNA-molekylet ble avdekket, går norske forskere sterkt inn i den "postgenome" tidsalder (tiden etter at de menneskelige genom ble kartlagt i 2000). Norske miljøer har et potensial innen kreftforskning, husdyrgenetikk, havbruk og biobanker. Med en samstemt fuge får Norge egne forskningsresultater som er inngangsbilletten til samarbeid med verdens ledende miljøer innen genteknologi.

Det har vært oppsiktsvekkende lite strid mellom forskningsmiljøene