Akkurat nå driver Statoil med den første testen av en brønn i Blokk 2 fra boreskipet Discoverer Americas utenfor kysten av Tanzania. (Bilde: Paul Joynson-Hicks/AP/Staoil)

STATOIL I TANZANIA

Vellykket brønntest for Statoil i Tanzania

Har produsert gass fra Zafarani-reservoaret.

Statoil i Tanzania

  • Statoil har vært til stede i Tanzania siden 2007 og har etablert kontor i Dar es Salaam.
  • I 2007 inngikk Statoil en produksjonsdelingsavtale for blokk 2 med Tanzania Petroleum Cooperation (TPDC).
  • Statoil Tanzania AS er operatør med 65 % eierandel med ExxonMobil Exploration and Production Limited som en partner med 35 %.
  • Partnerskapet har gjort fem funn i Blokk 2. I fjor høst ble det gjort funn i Mronge-1-brønnen.
  • Tidligere er det gjort tre store gassfunn i den første borefasen med brønnene Tangawizi-1, Zafarani-1 og Lavani-1. I tillegg ble det gjort et gassfunn i et separat, dypereliggende reservoar i Lavani-2.

Statoil holder for øyeblikket på med selskapets andre borekampanje utenfor kysten av Tanzania.

Akkurat nå driver Statoil med den første testen av en brønn i Blokk 2 fra boreskipet Discoverer Americas.

– Testen går veldig bra. Jeg kan ikke si for mye om det, fortalte Lars Jetlund Hansen da han presenterte status for Tanzania-prosjektet under Feltutviklingskonferansen i Bergen.

– Men jeg kan hvert fall si at vi har produsert gass fra Zafarani-reservoaret, fortalte Hansen, som er leder for petroleumsteknologi i Statoils gassprosjekt i Tanzania.

Han la til at de vil gå ut med resultatene fra testen i løpet av relativt kort tid.

Les også: Statoil fant enda mer i Tanzania

– Krevende

Statoil gjennomfører en såkalt drill stem test (DST) i blokken. DST er en metode for å undersøke drivverdigheten i olje- og gassforekomster.

Jetlund Hansen la til at det er krevende å utføre testingen på 2500 meters dyp.

– Det er ikke noe Statoil gjør hver dag, fortalte han.

Overfor Teknisk Ukeblad ønsker han ikke å utdype resultatene fra testen, men henviser til presentasjonen.

Les også: Dette blir tidenes største Statoil-utbygging  

Lars Jetlund Hansen, leder for petroleumsteknologi i Statoils gassprosjekt i Tanzania, fortalte at den første brønntesten i Tanzania har vært vellykket.
Lars Jetlund Hansen, leder for petroleumsteknologi i Statoils gassprosjekt i Tanzania, fortalte at den første brønntesten i Tanzania har vært vellykket. Roald Ramsdal

Redusere usikkerhet

Et av hovedmålene for den pågående borekampanjen i Tanzania er å redusere usikkerheten i ressursanslagene.

– Vi skal bore avgrensningsbrønner ved funnene som allerede er gjort, for å redusere usikkerheten i estimatene til et nivå som vi er komfortable med for å ta en investeringsbeslutning, fortalte han.

De skal også bore nye undersøkelsesbrønner (wildcats) både innenfor områdene de allerede har gjort funn samt i nye områder.

Les også: Han skal bli ny Statoil-sjef i Tanzania

Store funn

Uansett har leteavdelingen i Statoil til nå vært ekstremt suksessrike i Tanzania.

– Vi har hatt 100 prosent funnrate. Vi har boret i fem ulike strukturer og hatt funn i dem alle, fortalte han på konferansen.

Totalt har selskapet nå funnet 17 - 20 Tcf (trillion cubic feet) gass, som tilsvarer 3 til 3,6 milliarder fat oljeekvivalenter, eller omtrent det dobbelte av Snøhvit-feltet i Barentshavet.

BG Group som er operatør på naboblokkene har gjort funn av tilsvarende størrelse.

Statoil opererer Blokk 2-lisensen på vegne av Tanzania Petroleum Development Corporation (TPDC) med en eierandel på 65 prosent. ExxonMobil er partner med en andel på 35 prosent.
BG Group som er operatør på naboblokkene har gjort funn av tilsvarende størrelse.Statoil opererer Blokk 2-lisensen på vegne av Tanzania Petroleum Development Corporation (TPDC) med en eierandel på 65 prosent. ExxonMobil er partner med en andel på 35 prosent. Statoil

Ultradypt vann

Funnene i Blokk 2 er gjort på svært dypt vann – mellom 2300 og 2600 meters dybde. Reservoardybden er fra 2700 til 4800 meter.

– Det faktum at vi er på ultradypt vann med høyt trykk på havbunnen, men lav temperatur, gjør at vi får utfordringer med lave temperaturer i de grunne reservoarene og potensielle hydratutfordringer i rørledningene under produksjon, dette må vi ta hensyn til når vi vurderer hvordan feltet skal utvikles, fortalte han.

  Han anslår en utvinningsgrad på 60 til 80 prosent fra feltet. Usikkerheten er knyttet til tilstedeværelse og oppførsel av underliggende vann, såkalt akvifer, og risiko for vannproduksjon.

Han anslår videre brønnpotensialet til 5-10 millioner m3 pr dag.

Les også: Dette er det viktigste for oljebransjen i 2014

Undervannsløsning

Statoils foretrukne utbyggingsløsning er en ren subsea-utbygging med undervannsbrønner, der gassen sendes gjennom en flerfase rørledning til land.

Alternativet er at gassen sendes til land via et flytende anlegg, enten fra dag én eller på et senere tidspunkt, på grunn av behov for kompressjon og annen offshore prosessering av gassen .

– Statoil har aldri bygget ut et subsea-felt på denne dybden tidligere, få andre selskaper har gjort det samme, fortalte han.

Dype daler

Jetlund Hansen fortalte også om utfordrende havbunnsforhold.

Subseautstyret vil måtte krysse dype daler, som er skapt av elvestrømninger på havbunnen.

Dalene på havbunnen kan også bli en utfordring når det skal bygges en rørledning for å frakte gassen til land, 90 kilometer unna.

Les også: Denne gravemaskinen kan jobbe på havbunnen

LNG-fabrikk

Et klart premiss fra myndighetenes side har vært at gassen skal ilandføres i Tanzania.

Mange er spente på hvor gassen skal føres til land i Tanzania og hvor den planlagte LNG-fabrikken, som vil bli Tanzanias største industriprosjekt, vil bli lokalisert.

Statoil og BG Group har vurdert flere lokasjoner og kommet med en anbefaling til myndighetene. Selskapene har vurdert alt fra behovet for at folk må flytte og kompensasjon for dette, til hvor det er hensiktsmessig å føre i land en rørledning.

Det er ventet at Tanzanianske myndigheter vil gå ut med en lokasjon om kort tid.

– Det vil bli et gigantisk prosjekt, foralte han og anslo at utbyggingen av landanlegget kan komme til å sysselsette mer enn 10.000 mennesker i gjennomføringsfasen, fortalte han.

Les også:

– Oljeindustrien bør se mot flybransjen

Sikrer oljebrønner med data opp gjennom boreslammet

Denne kan pumpe opp gass verdt 170 milliarder kroner