Vekst i bio-informatikk

Datamengdene innenfor biologi har økt betraktelig de siste årene og stiller krav til mer avanserte verktøy og metoder. Bioinformatikere opererer i skjæringspunktet mellom biologi og informatikk, og utvikler datateknologiske metoder og verktøy til å løse molekylærbiologiske problemer. For eksempel organisere og tolke DNA- og proteinsekvenser; søke etter fellestrekk i sekvenser; gjenfinne opplysninger om proteiner og proteinsekvenser i store datamengder; modellere celleaktivitet eller sykdomsforløp.

Universitetet i Bergen (UiB) har ført an, og var lenge alene om å tilby bioinformatikk som spesialisering til studentene ved Institutt for informatikk. Fra neste år utvides den ti år gamle forskningsgruppen innen bioinformatikk fra to til tre vitenskapelige ansatte, forteller førsteamanuensis Ingvar Eidhammer:

Bioinformatikk er et klart satsingsfelt fra universitetets side.

Storsamfunnet retter oppmerksomheten mer mot næringsutvikling innen bioteknologi i Norge. Parallelt opplever Eidhammer økt interesse for fagfeltet sitt. Biologer vil lære informatikk, og informatikere vil lære biologi.

Etterspurt

– Studenter kommer til oss tidlig i studiet og spør hvilke fag de bør velge for å senere ta hovedfag innen bioinformatikk. Andre henvendelser kommer fra folk med enten biologi- eller informatikkbakgrunn, som søker etterutdanning innen fagfeltet.

Eidhammer fremholder den fysiske nærheten mellom instituttene for informatikk og molekylærbiologi som avgjørende for at UiB har hatt en sterk posisjon på dette feltet i Norge.

Oslo og Trondheim

Nå får Bergen-miljøet konkurrenter og sparrepartnere både i Oslo og Trondheim. Universitetet i Oslo etablerte i vår en egen forskningsgruppe for bioinformatikk ved Institutt for informatikk. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er i ferd med å gjøre det samme, som et samarbeid mellom tre fakulteter. NTNU håper å uteksaminere sivilingeniører med formell spesialisering innen fagfeltet i løpet av et par års tid, ifølge professor Jan Komorowski ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap.

– Vi har ambisjoner om å dekke alle sider av bioinformatikk. Fra tradisjonell bioinformatikk med analyse av gen- og proteinstrukturer, til beregningsbasert biologi (computational biology) og datagruvedrift og kunnskapsoppdagelse (datamining/knowledge discovery), forteller førsteamanuensis Astrid Lægreid ved Institutt for fysiologi og biomedisinsk teknikk, NTNU.