REVNER: Norske veier er i ferd med å revne opp. Et enormt etterslepp på vedlikeholdssiden forårsaker ikke bare sprekker i asfalten, også store flak løsner fra veien. (Bilde: Truls Tunmo)
TELEHIV: Store sprekkdannelser oppstår gjerne av telehiv, men ifølge Vegdirektoratet legges det ikke opp til telefri fundamentering av veiene i vinterlandet Norge. (Bilde: Truls Tunmo)
FRUSTRERT: ¿ Veiene i Norge er alt for dårlige. Myndighetene må ta tak i dette, sier viseadministrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Olav Slaatsveen. (Bilde: Truls Tunmo)
Statssekretær Steinulf Tungesvik lover å fremme Oslopakke 3 for Stortinget så raskt som mulig, bare kommunene blir ferdig med sin jobb. (Bilde: Svein Erik Dahl/Samfoto)
KRITISK: Leder av Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Per Sandberg, slakter det som går på bilavgifter og samferdsel i statsbudsjettet som ble lagt frem i dag. (Bilde: Avisen Fremskritt)
HAR PENGER NÅ: ¿ Nå har vi råd til å investere i veier. Om 20-30 år kan det bli vanskeligere, sa veidirektør Olav Søfteland like før han gikk av. Han mener at bare stamveiene må rustes opp for 230 milliarder kroner.
MAKKVERK: Som et lappeteppe ser veiene ut i store deler av Norge. (Bilde: Truls Tunmo)

Veinettet rakner - trenger 230 mrd.

  • Motor

- Bevilges for lite penger

Samferdselsdepartementet innrømmer at veivedlikeholdet har vært nedprioritert i altfor stor grad. (ingress)

– I mange år er det blitt bevilget altfor lite penger til vedlikehold av veiene. Dette skyldes at det har vært mer populært med investeringer i nye veiprosjekter, noe som er årsaken til det store etterslepet vi har på veivedlikehold i dag, sier statssekretær Steinulf Tungesvik i Samferdseldepartementet.

Han mener imidlertid at dagens regjering har gjort en kraftig opptrapping av vedlikeholdsarbeidet.

– Det er en opptrapping på 33 prosent i forhold til i 2006. Med 2007-budsjettet har vi stoppet veksten i vedlikeholdsetterslepet, sier Tungesvik.



Sandberg har rett

Han gir lederen av transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget medhold i at en bedre veistandard ville gitt næringslivet besparelser.

– Men Per Sandberg er ikke rette mann til å slå seg på brystet av den grunn. Frp inngikk budsjettforlik med Bondevik-regjeringen med veibevilgninger på et historisk lavmål. Vårt 2007-budsjett er ca. 2 milliarder høyere til veier enn det siste budsjettet til den forrige regjeringen, sier Tungesvik.



Ikke ESA-sak

Per Sandbergs påstand om at ESA bør gripe inn for å hindre staten i å bruke bompengemidler til å finansiere lokale veier, fnyser statssekretæren av.

– ESA har fått klager i en rekke slike saker, men de har aldri grepet inn, sier Tungesvik.

Neste år utarbeides Nasjonal Transportplan, og ifølge Tungesvik vil det bli brukt mye penger på veisektoren uten at han vil antyde hvor mye.

– Alt for mange steder er veiene for smale, for svingete eller for dårlig sikret. Det er årsaken til at vi skal bruke mer penger enn den forrige regjeringen. Vi ønsker å heve nivået ytterligere på dette området neste år, sier Steinulf Tungesvik.





I Norge er det et tredelt offentlig veinett som fastsettes nasjonalt.

Riksveiene tilhører Samferdseldepartementet og forvaltes av Statens vegvesen.

Fylkesveiene ligger under hvert enkelt fylke som bevilger penger til disse, og forvaltes av Statens vegvesen. Det kommunale veinettet tilhører de 431 kommunene som selv fastsetter sin egen standard.





Ingen lovverk

Det eksisterer i dag ikke noe lovverk for asfaltstandarden på veiene. Det som finnes, er en drifts- og vedlikeholdsstandard utarbeidet av Vegdirektoratet – Håndbok nummer 111. Men her står blant annet følgende om veistandarden: «Det gjøres spesielt oppmerksom på at denne standarden ikke er juridisk bindende for Statens vegvesen.» Dette er forståelig. Det lar seg ikke gjøre å følge retningslinjene om en viss veistandard hvis det ikke bevilges penger nok.





Ansvarsfraskrivelse

Ingen kjenner veiene bedre enn de som har den som arbeidsplass. I Norges Lastebileier-Forbund (NLF) råder frustrasjonen over det manglende veivedlikeholdet.

– Asfaltdekket er nå så sprekkete og hullete på mange veier at det er farlig. Det rister også i stykker både biler og sjåfører, sier viseadministrerende direktør i NLF, Olav Slaatsveen. Han mener det må omfattende forbedringer til.

– Det holder ikke bare å legge nytt asfaltdekke. Helt andre bevilgninger må tilføres veivedlikeholdet, og myndighetene må se på hele veistrukturen fra fundamenteringen. Den er ikke god nok. I Sverige bygges det veiskuldre som en del av fundamenteringen, men slike finnes ikke i Norge. Dermed slites veiene fortere, sier Slaatsveen.

Han mener det slette vedlikeholdet av veiene skyldes myndighetenes unnfallenhet.

– Dette er ansvarsfraskrivelse. Fagmyndighetene vet om problemene, så her er det snakk om politisk vilje til å bevilge mer penger. Økningen fra dagens regjering til veivedlikehold på 500-600 millioner kroner, var bare nok til å stoppe ytterligere forfall og etterslep, sier Slaatsveen.





Dype spor

I Håndbok nummer 111 er det blant annet retningslinjer for hvor dype hjulsporene maksimalt kan være på riksveiene – 25 millimeter. Mange steder er disse kravene overgått med flere centimeter.

– Noen av våre trailersjåfører har målt hjulspor på 10-12 centimeter i de mest ekstreme tilfellene. Dette er ikke bare farlig om sommeren, det gjør også et godt vintervedlikehold vanskelig. Det blir problemer med å skrape veien for snø og is, sier Slaatsveen.

Han er også kritisk til bredden på mange av riksveiene.

– De er ofte altfor smale, bare 6,5 meter. Med sidespeilene er lastebilene ca tre meter brede, og passeringsmarginene mellom to trailerer er ofte helt uakseptable. Det er så trangt at det knuses mange speil, og det er ikke til å legge skjul på at dette er farlig. Sjåførene kjører med høy risiko hele tiden, og det er helt uakseptabelt, sier Slaatsveen.









25 år etterslepp

Siden 1982 har den andelen av statsbudsjettet som har gått til veivedlikehold blitt drastisk redusert. For 25 år siden ble det brukt 3,67 prosent av statsbudsjettet, nå er bare 1,55 prosent øremerket veiene.

– Unntaket var i 1993-1994. Da hadde vi et lite oppsving på grunn av OL på Lillehammer. Så det er tydelig at det må skje et eller annet stort for at vi skal bruke mer penger på vei, sier Per Sandberg (Frp), leder av transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

Han mener samfunnet årlig taper enorme beløp på grunn av manglende veivedlikehold og for lave investeringer i nye veiprosjekter.

– Det dreier seg om 60-70 milliarder kroner hvert eneste år. Hvis vi ikke tar igjen etterslepet på både vedlikehold og investeringer, taper samfunnet så mye penger. Hadde vi derimot gjort nødvendige investeringer, ville mye positivt ha skjedd, sier Sandberg og nevner:

– Miljøet ville blitt spart for CO 2-utslipp. I Norge bruker tungtransporten 20 prosent mer drivstoff enn i resten av Europa på samme antall kjørte kilometer. Antall skader og ulykker ville blitt redusert. I dag koster dette samfunnet 25-30 milliarder kroner årlig. Psykisk og fysisk slitasje på sjåfører ville blitt redusert. Og effektiviteten ville blitt bedre. Nå tar transport for lang tid.





Mindre CO2

Økt satsing på infrastrukturbygging for å fjerne flaskehalser vil bidra til en mer miljøvennlig transport i både personbil og buss, ifølge Sintef. Nylig gjennomførte de en studie som viser at utbedring av veinettet i Norge kan gi CO 2-reduksjoner på 12-18 prosent. Dette oppnås ved at det blir bedre flyt i trafikken på grunn av færre svinger, motbakker og mindre møtende trafikk. Rapporten viser dermed at veibygging er et godt miljøtiltak, og samtidig reduseres reisetiden for næringslivet og folk flest.

Målsettingen i Nasjonal Transportplan er blant annet et mer effektivt transportsystem og en mer miljøvennlig transport.

– Nasjonal Transportplan er bortkastet så lenge ikke pengene følger med. Skal vi få noe utbytte av denne planen, må det samtidig bevilges penger nok til både vedlikehold av veiene i tillegg til investeringer av nye veiprosjekter, sier Sandberg.

Han foreslår opprettelse av et infrastrukturfond på 300 milliarder kroner.

– På den måten sikres forutsigbarhet i finansieringen. Da slipper regjeringen hvert eneste år i desember å diskutere hvor pengene skal hentes fra, sier Sandberg.





ESA må gripe inn

Sandberg mener det er på tide å innføre et lovverk for veistandarden.

– Hvis vi ikke får orden på veiene, må vi vekk fra retningslinjene i Håndbok 111 og få et lovverk i stedet. Jeg håper også at ESA griper inn og påpeker at vi ikke kan finansiere veier i lokalsamfunn gjennom statlig utpressing ved bruk av bompenger. Dette er ikke lov i henhold til EØS-avtalen, sier Per Sandberg.

Han får følge av Olav Slaatsveen i NLF.

– Et lovverk vil være mye mer effektivt enn retningslinjer i en håndbok. Utspillet til Per Sandberg er interessant. Sånn som det fungerer nå, skal det altfor mye til før det offentlige påtar seg ansvar, sier Slaatsveen.





230 milliarder

Veidirektør Olav Søfteland er klar i sin tale: Det trengs 230 milliarder kroner til å få et tilfredsstillende stamveinett.

– Med de bevilgningene som blir gitt i dag, vil det ta 50 år å ruste opp stamveiene til normal standard, sier han.

Søfteland mener at investeringene på veier og vedlikehold ikke står i forhold til veksten i trafikken.

– Veitrafikken i Norge har tredoblet seg siden 1970, og den vil fortsatt øke kraftig. Om 20-30 år kan det bli vanskeligere å finansiere veibygging enn det er i dag. Nå har vi penger til disse investeringene.

Veidirektøren mener pengene hovedsakelig må komme fra økte bevilgninger gjennom statsbudsjettet.

– Av de 230 milliarder kronene, kan 80 milliarder finansieres gjennom bompenger, sier Søfteland.