Og på 20-tallet ble det eksperimentert med elektromekanisk fjernsyn basert på den såkalte Nipkowskiven som ble patentet i 1884. Den engelske pioneren etablerte slike forsøk i 1926 og to år etter klarte han å overføre levende bilder fra England til USA på kabel over Atlanterhavet.
I Norge var Radionette Norsk Radiofabrikk tidlig ute og fikk i mai 1935 tillatelse fra Telegrafstyret til å eksperimentere med fjernsynssendinger.
Andre verdenskrig satte en effektiv stopp for arbeidet med fjernsyn, men etter krigen begynte sendingene på nytt. I Frankrike etablerte man et system basert på 819 linjer i bildene, mens man i England startet med 405 linjer. Det franske systemet gav veldig skarpe bilder, men tok mye frekvensplass.
Resten av Europa tok derfor i bruk et system med 625 linjer fordelt på 50 linjeflettede bilder i sekunder. USA hadde i 1940 valgt 525 linjer fordelt på 60 50 linjeflettede bilder i sekunder.
Ved å velge en bildefrekvens som var lik frekvensen i strømnettet unngikk man mange støyproblemer som skyldes interferens.
Fjernsynets norske fødsel
I NRKs styre var man klar over at fjernsynet like etter krigen og på et møte i 1947 ble det behandlet hvordan “oppfinnelsen kunne tas i bruk også i vårt land”.
Hvis noe skal regnes som startdatoen for fjernsynet i Norge er kanskje 12. juni 1950 en aktuell dato. Da ble det såkalte Fjernsynsutvalget oppnevnt av NRK, Telegrafstyret, FFI, NTH og Norske Radiohandleres Forbund. Utvalget skulle utrede teknisk-økonomiske muligheter for fjernsyn her i landet og etablere retningslinjer.
I Danmark var man kommet mye lenger, og allerede årete før hadde de etablert ni sendetimer i uka slik at industrien skulle ha signaler til apparatene de utviklet. I 1951 søkte Norske Radiofabrikanters Forbund Telegrafstyret om å få starte prøvesendinger, men søknaden ble ikke innvilget.
Norge var inne i en gjenreisningstid og det var lite penger tilgjengelig. Telegrafstyret var mest bekymret for at det var dårlige mottaksforhold for radio på mange områder i landet. Samtidig skulle man etablere FM-radio og bygge ut sendernettet basert på radiolinjer.
Prøvesendinger
I de neste to årene skjedde det ikke så mye annet enn tautrekking, men den 30. januar 1953 vedtok Stortinget å starte prøvesendinger. Det ble bevilget 600 000 kroner til formålet første året som ble fulgt opp med 300 000 og 100 000 kroner de neste to årene.
Utstyr ble kjøpt inn og Telegrafstyret stilte et rom på 22 kvadratmeter til disposisjon på Tryvasshøgda Radio. Så den 12. januar 1954 var alt klart og NRK kunne la sin første prøvesending gå på luften fra det lille rommet på Tryvann. 55 minutter tok sendeplanen som inkluderte et kvarters visning av klokken, sending av rutenett og prøvebilder.
En halv time var satt av til kringkastingssjefens tale og forklaring av hvordan utstyret virket. Fem minutter sang ble det også.
Den første prøvesendingen var ikke myntet på det norske folk. Det var to mottakere i NRK-huset og ytterligere noen i utstillingsvinduer i Oslo, men folk trengte seg sammen rundt dem og man antar at rundt 1000 personer fulgte prøvesendingene, som sikkert fortonte seg som rene magien den gang.
Frem til fjernsynet ble åpnet i 1960 var det bare direktesendinger. Videomaskiner kom ikke før i 1960.
Full rulle
Det var ingen tvil om at Norge skulle få fjernsyn og 12. juni 1957 kom stortingsvedtaket om “innføring av fjernsyn i Norge”. NRK var allerede godt i gang med å utdanne folk og anskaffe utstyr.
En ting var å produsere sendinger, noe helt annet var å få dem ut til folket. Norge var både stort, kupert og tynt befolket, men en arbeidsgruppe så for seg en utbyggingsperiode på 12 år som ville gi 80 prosent befolkningsdekning.
Det var vesentlig å dekke de store befolkningskonsentrasjonene i Sør-Norge slik at tv-lisensen og stempelavgifter på apparater kunne finansiere videre utbygging.
Tidlig på 60-tallet skjøt utbyggingen av radiolinjenettet fart og hovednettet var utbygget på 10 år. Men utbyggingen fortsatte til utpå 80-tallet da 99,8 prosent av befolkningen kunne ta imot kanalen vi i dag kaller NRK1. Til den jobben brukte man 2700 sendere og frekvensomformere.
Opplæring og utbygging skjøt fart gjennom den årelange prøveperioden, men for 50 år siden var det på tide på innvie det nye mediet.
Verden i sort og hvitt
Det er et langt teknologisk sprang fra de første sendingene i sorthvitt til dagens digitale HD-sendinger. Teknologiutviklingen har gjort kvaliteten mye bedre, utstyret er blitt mye billigere og arbeidet med sendingene er blitt vesentlig forenklet.
Det var et enormt teknologisk løft å bringe de høyfrekvente analoge sendingene fra studio og ut til befolkningen.
De første tv-apparatene ble på folkemunne omtalt som “kråkereir” og det var lett å forstå det når man tittet inni. Dette var før trykte kretskort og de besto av et virvar av ledninger mellom radiorør og et utall andre komponenter.
Og om elektronikken var kompleks i stua, var den enda mer innviklet hos NRK. Dette var lenge før digitalteknikken gjorde sitt inntog og det var mekanikk og analog elektronikk som hersket.
Kilde: Sjefingeniør Per Bøhler, NRK og Kringkastingens tekniske historie utgitt av NRK.
