EN VEI Å GÅ: Terje Moe Gustavsen, ny veidirektør i Statens vegvesen, kan bare håpe på mest mulig bevilgninger til veiutbygging og vedlikehold fra Stortinget. (Bilde: Truls Tunmo)
(Bilde: Truls Tunmo)
TROR PÅ NULL-VISJON: ¿Jeg har tro på at vi på sikt kan oppnå null ulykker i trafikken, sier Terje Moe Gustavsen. (Bilde: Truls Tunmo)

Veidirektør Terje Moe Gustavsen: – Vi vil ikke ha dårlige veier. Spør dem på Løvebakken.

  • nettarkiv

Terje Moe Gustavsen

Alder: 53

Bosted: Vestby i Akershus

Sivilstand: Gift

Utdanning: Ingen formell

Yrkeskarriere: Leder for LO Stat (1990-1999), samferdselsminister 200-2001, statssekretær i Samferdselsdepartementet i 1997.

Bil: Saab 9-3

Veidirektør, Terje Moe Gustavsen, er ikke i tvil om at norske veier er preget av betydelig forfall. Men om de er dårligere enn i andre land i Europa det er naturlig å sammenligne seg med, er han ikke sikker på.

– Slike analyser er etter min oppfatning lite vitenskapelige, og heller mer preget av synsing. At vi har et betydelig forfall på veiene, er det imidlertid ikke tvil om. Hovedpoenget blir å gripe an dette.

Hva kommer ut av møtene du har hatt med samtlige av de største veientreprenørene?

– Mer og bedre samarbeid. Det er bred enighet om å samarbeide om å se på alle typer oppdrag og kontrakter, ikke minst drifts- og vedlikeholdskontrakter, for at vi sammen kan gjøre en bedre jobb.

Hva kommer konkret ut av det fireårige prosjektet om klimaendringer i forhold til veiene?

– Først og fremst å vurdere hva klimaendringene medfører i forhold til drift og vedlikehold av veinettet. Dessuten å vurdere anbefalinger om tiltak i drifts- og vedlikeholdsfasen, men også i byggefasen av nye veier.

Hvordan skal Statens vegvesen omstruktureres?

– Det vet jeg ikke svaret på ennå. Nå går vi inn i en bred omorganiseringsanalyse. Men jeg tror fortsatt Statens vegvesen vil basere seg på fem regioner som i dag.

I NTP (Nasjonal Transportplan) er det spådd en stor trafikkøkning på veiene frem til 2020. Hva er de reelle behovene i så måte i forhold til veiutbygging – uavhengig av rammene som Stortinget har gitt?

– Det er ikke mulig å svare konkret på det spørsmålet. Men økt transportvekst gir økte kostnader knyttet til vedlikehold, drift og utbygging.

Veiloven blir ikke overholdt på mange veistrekninger. Dette gjelder både selve veidekket og vintervedlikeholdet. Hvorfor får det ingen konsekvenser for ansvarlige myndigheter å bryte denne loven?

– Selvsagt skal vi overholde veiloven. Et mer utdypende svar krever en dypere analyse enn det vi kan gjøre her og nå.

Hva mener du om å øremerke penger fra engangsavgiften på biler, omregistreringsavgiften samt årsavgift og bompenger til nye veiprosjekter?

– Nei, det blir et politisk spørsmål som Stortinget må ta stilling til. Men jeg forstår godt at folk stiller spørsmål om dette.

Blant andre tyske og danske bilturister rister på hodet over veistandarden i Norge, og det er blitt satt søkelys på mindre turisme på grunn av dårlige veier. Hva sier dette deg?

– Veiturisme er et godt argument for å bygge ut og ikke minst vedlikeholde veinettet. Dette er et signal vi må ta hensyn til og ta på alvor.

Midtdelere er et rimelig sikkerhetsalternativ i påvente av firefelts motorveier. Hvorfor er det ikke mer av dette?

– I neste NTP-periode kommer vi til å bygge flere midtdelere. Men kostnadene til dette arbeidet har ikke bare med selve midtdelerne å gjøre. Flere steder må veiene også gjøres bredere for å sette opp disse, og da blir kostnadsbildet et helt annet.

Ifølge Opplysningsrådet for veitrafikk er etterslepet på det totale veinettet stadig økende, og tidlig i 2007 var det på 41milliarder kroner. Det vil dessuten koste ca. 230 milliarder kroner å få en akseptabel standard på stamveinettet. Kommentar?

– Jeg forholder meg til at forfallet på riksveinettet er beregnet til 15-16 milliarder. Når det gjelder stamveinettet, er det riktig at beregningene viser at det må investeres ca 230 milliarder kroner ut ifra dagens situasjon for å få en god standard så snart det er mulig.

Av bompengeinntektene i Oslo-pakke 3 skal en stor andel gå til kollektiv drift. Betyr dette at dere ikke har tro på at veinettet i Oslo og Akershus får bevilget nok penger til veiutbygging som kan møte fremtidens trafikkvekst?

– Oslopakke 3 er et spleiselag mellom Oslo, Akershus og staten. Jeg tror at de som har snekret sammen dette ser behovet for et spleiselag og dermed har dette som målsetting å få til dette. Jeg tror de vil klare det.

I NTP legges det stor vekt på trafikksikkerhet. Hvordan skal dere greie å oppnå nullvisjon av hardt skadde og drepte i trafikken med det fremlagte forslaget?

– Det fremlagte forslaget har som mål å redusere antall drepte og hardt skadde med en tredjedel frem til 2020. Men over tid tror jeg at nullvisjonen er mulig, for en drept i trafikken, er en for mye. Men for å få til dette, vil det kreve mye både av veiene, førerne og kjøretøyene.

Hvor dårlig veistandard skal nordmenn måtte akseptere?

– Vi vil ikke ha dårlige veier. Men vi er avhengig av at det bevilges mer til vedlikehold. Derfor må spørtsmålet gå til regjeringen og Stortinget.

Irriterer du deg over dårlige veier?

–Ja, det gjør jeg. Jeg er billist på linje med alle andre.

Hvordan er lederstilen din?

– Jeg er åpen og inkluderende, og krevende og omsorgsfull. Jeg innbiller meg i hvert fall at jeg er det. Du kan jo spørre andre i gangen her om det stemmer.

Hva gjør du for best å ivareta helsen?

– Jeg er rimelig sikker på at jeg gjør for lite. Men jeg prøver i hvert fall å pleie den mentale helsen min med båtliv og gode venner.

Hva slags ettermæle tror du at du vil stå igjen med etter at du er ferdig som veidirektør?

–Det spørsmålet kan du stille meg senere.