Veitunnel Illustrasjonsfoto (Bilde: colourbox.com)
SIKKER: Skissen til Torbjørn Dalegården viser hvordan elementene er forankret i bjelker festet til tunnelbunnen. Under bjelken er den fleksible forskalingen tegnet inn. Den brukes til å støpe ut under bjelkene for å gi dem et stabilt og fast underlag. Den sorte buen viser hvordan forskalingen er fylt med betong, og støtter mot berget. (Bilde: ILL.: H. Bredesen / KILDE: T. Dalegården)

Vegdirektoratet tent på ny tunnelkonstruksjon

  • Bygg

Dette er saken:

  • Torbjørn Dalegården har utviklet og patentsøkt en nye måte å bygge tunneler på.
  • Han benytter prefabrikkerte betongelementer med påsmurt membran og betongbuer som mellomstøp der elementene skjøtes. Disse lages av sprøytebetong ved hjelp av fleksibel forskaling i form av nylonnetting. I betongelementene er det innstøpte gjenhylser. Det muliggjør å feste skinner i taket der kraner og annet utstyr kan festes.
  • Dalegården mener hans metode gjør det mulig å bygge tunneler både raskere og rimeligere enn med tradisjonell byggemetode.


– Vi får rett som det er inn forslag til nye måter å gjøre ting på, for eksempel vann- og frostsikring, men forslag til helt nye konsepter får vi ikke mange av, sier sjefingeniør Harald Buvik i Vegdirektoratet.

Det er bygningsingeniør og gründer Torbjørn Dalegården som har utarbeidet Vil industrialisere tunnelproduksjonen . Deler av den er patentsøkt.

Tidlig i januar fikk han presentere konseptet for fire-fem av ekspertene i Vegdirektoratets tunnel- og betongseksjon.

Dalgegårdens konsept går ut på å etablere midlertidige betongstøperier ved tunnelinngangene som skal produsere elementer. Disse elementene er tykkere enn dagens betongelementer. Mellom fjellet og betongelementene, i hver elementskjøt, legger han en fleksibel forskaling laget av et nett. Så pumper han inn betong som danner en utstøping mellom elementene og fjellet.

Les mer her: Vil industrialisere tunnelproduksjonen

INDUSTRIALISERT: Torbjørn Dalegården har laget en modell av tunnelkonseptet han mener vil industrialisere tunnelbygging og gjøre produksjonen både raskere og rimeligere. Foran ligger et nett som han  kan tenke seg som fleksibel forskaling.
INDUSTRIALISERT: Torbjørn Dalegården har laget en modell av tunnelkonseptet han mener vil industrialisere tunnelbygging og gjøre produksjonen både raskere og rimeligere. Foran ligger et nett som han kan tenke seg som fleksibel forskaling. Joachim Seehusen

Unødvendig med utstøping

Membran er lagt på innsiden av elementene før de blitt montert. Dalegården mener det er unødvendig med full utstøping i de fleste tilfellene, kun der det er svakhetssoner i fjellet vil det være nødvendig.

Ettersom produksjonen skrider frem vil nye elementer bli fraktet inn av løpekatter fester i taket. Det er innstøpte gjengehylser i alle elementene. Disse kan også benyttes til å feste annet nødvendig utstyr for montasje.

– Vi ser på deler av dette som interessant, andre deler er mer utfordrende, men vi har ikke konkludert, sier Buvik.

Nå skal Vegdirektoratet diskutere Dalegårdens løsninger og Buvik antyder at en konklusjon bør foreligge før våren setter inn.

– Frykter at vi mister vår tunnelkompetanse

Fleksibel forskaling

Buvik trekker frem den fleksible forskalingen og "betongpølsen" som blir støpt i skjøtene mellom elementene som interessante løsninger som er verdt å vurdere.

– Men det er jo noen praktiske utfordringer, sier sjefingeniøren.

Han trekker frem størrelsen på elementene som den viktigste.

– Dalegården bruker veldig store og tunge elementer. Det er ikke mulig å frakte slike elementer derfor forutsetter han produksjon på stedet. Jeg vil tro det er vanskelig å få til. Det er en utfordring vi må tenke på.

TÅLER TRYKK: Denne betongkulen er støpt med fleksibel forskaling i form av nylonnetting. Testen ble utført påUnicons betongstasjon i Drammen; som stilte nødvendig utstyr til fri disposisjon!   Prøven ble gjennomført med Stabinors medbrakte testutstyr, hvor et nylonnett med ca. 12mm maskevidde var forankret på en rørstuss.  Betongen i forsøket var med fiberarmering, Dmax 16 og slump ca. 20.Etter oppfylling av nettet, ytte betongpumpen til slutt et trykk opp mot 10 kg/cm2 uten at nettposen viste noen tegn til å sprekke, utover en viss utvidelse.
TÅLER TRYKK: Denne betongkulen er støpt ved Unicons betongstasjon i Drammen, med fleksibel forskaling i form av nylonnetting. Et nylonnett med ca. 12 mm maskevidde var forankret på en rørstuss. Betongen i forsøket var med fiberarmering, Dmax 16 og slump ca. 20. Etter oppfylling av nettet, ytte betongpumpen til slutt et trykk opp mot 10 kg/cm2 uten at nettposen viste tegn til å sprekke. T. Dalegården

Enten eller

– Hva er prosedyrene hos dere når dere skal vurdere denne ideen?

Enten tror vi ikke på ideen, eller så velger vi å gå videre. Den vurderingen gjør vi nå, og det skal ikke ta veldig lang tid. Vi bør være klare i løpet av vinteren. Det er del en. Går vi videre må det en god del utvikling til.

Den beslutningen regner Buvik med at Vegdirektoratet vil ta selv, uten å søke ekstern ekspertise.

– I dette konseptet ligger det ikke mye forskningsinnsats og det er benyttet kjente materialer vi har erfaring med. Det er denne pølsa, den fleksible forskalingen, som er helt ny.

DEBATT: – Baklengssalto for norsk tunnelbygging

Les også: Tar tak mot takras i tunneler