Stortingsrepresentant Øyvind Halleraker (H). (Bilde: Falch, Knut )

Vedlikehold - merkes først når det mangler

Det er tredje gang Stortinget nå skal behandle Nasjonal transportplan (NTP).

Tidligere var det sektorvise planer og ikke en samlet plan. Etter Stortingets behandling av forrige NTP, i 2004, lagde Transportøkonomisk Institutt en rapport basert på lengre dybdeintervjuer med medlemmer i Stortingets transportkomité.

Problemer

Den rapporten er ikke lystelig lesning. «Det konkluderes med at det i forbindelse med Stortingets behandling av planen eksisterer et styringspolitisk problem, et informasjonsproblem og et planleggingsproblem.» heter det i sammendraget.

Lenger ut i rapporten heter det at representantene er i tvil om målene de har satt seg i transportpolitikken lar seg oppfylle.

- Ingen kommentar

Rapportens hovedforfatter, Inger-Anne Ravlum, er i dag embetsmann, og kan derfor ikke gi kommentarer til rapporten.

– Jeg tror utarbeidingen av transportplanene, med sterk og tidlig involvering av lokale interesser, bidrar til et politisk press for statlige veiinvesteringer. Men press for vedlikehold skaper prosessen ikke. Dermed kan prosessen bidra til mindre vedlikehold enn politikerne egentlig ønsker, sier Karine Nyborg, førsteamanuensis ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.



Uforpliktende

Hun forklarer dette med at planprosessen forut for NTP bidrar til å skape forventninger.

– Denne prosessen inkluderer kommuner og fylkeskommuner, dermed blir det skapt forventninger. Men i planprosessen fattes det ingen endelige beslutninger og det er uforpliktende. Så kommer veimyndighetene inn med faglige synspunkter og forslag til prioriteringer. Dette er heller ikke forpliktende Så kommer forslaget til NTP, som heller ikke er forpliktende Så kommer stortingsmeldingen om NTP og behandlingen av denne som heller ikke er forpliktende. Først når statsbudsjettene blir behandlet, blir det fattet forpliktende beslutninger.

– For noen år siden var jeg med på et forskningsprosjekt der vi intervjuet medlemmene av Stortingets samferdselskomité. Flere av dem uttrykte frustrasjon over hvor politisk vanskelig det var å prioritere vedlikehold. Det er akkurat som husarbeid, det blir ikke lagt merke til før det ikke blir gjort, men om det gjøres får ingen kreditt for det.



Sekkepost

– Midler til vedlikehold går inn i en samlepost i budsjettet som gjelder hele landet, i den posten inngår også ferjer. Men jeg er mer opptatt av at vi på overordnet nivå kan få et system som viser behovene frem for å detaljstyre fordelingen av midlene, sier Høyres Øyvind Halleraker og legger til at det ikke er store partiforskjeller.

– Alle ønsker vedlikehold. Men det er jo først i det siste at behovet for vedlikehold er tatt med i det materialet vi får fra etatene, sier han. Halleraker viser til Høyres forslag om å opprette et fond på 20 milliarder kroner for vedlikehold. Det forslaget er avvist to ganger, vi vil gjenta det under budsjettbehandlingen for neste år, sier Halleraker.