STORT MED SMÅTT: Niel Aakvaag, Knut Sandven og Håkon Sagberg har stor tro på sin trådløse optiske teknologi. MArkedet er olje og gassinstallsjoner både offshore og på land. - Vår sensor er god egnet for anlegg som skal oppgraderes, sier Knut Sandven. (Bilde: Anders J. Steensen)

Varsler om gass trådløst

  • Olje og gass

Sensoren er utviklet ved SINTEF og er helt trådløs. Et nystartet selskap, Gassecure AS, skal kommersialisere utviklingen, som kan forenkle installasjonen av gassvarslingsanlegg betydelig.

Billig installasjon

Alle innretninger offshore hvor hydrokarboner kan forekomme, er pålagt å ha et gassvarslingsanlegg som igjen er knyttet til sikkerhetssystemene for nedstengning av produksjon og innretning.

En av de store kostnadene ved disse systemene er oppkobling av gassdetektorene som er utplassert i eksplosjonsfarlige områder.

– Oppkoblingen av en gassensor kan koste mellom 75 000 og 150 000 kroner. Vår sensor er trådløs og batteridrevet og kan plasseres i eksplosjonsfarlige områder uten at den behøver tilførsel i form av en kabel. Selv om selve prisen på detektoren blir noe høyere, så blir installasjonskostnaden kun en brøkdel, sier administrerende direktør i Gassecure, Knut Sandven.





Tatt tid SMÅTT: Selve den optiske sensoren er utviklen ved MEMS-laboratoriet ved SINTEF i Oslo. Den består av en rekke optiske filtre som siler ut spekteret til de ekplosjonsfarlige gassene. Målet er at den skal produseres i Norge. Anders J. Steensen

Tatt tid

Utviklingen av sensoren har blitt støttet av Forskningsrådet og Innovasjon Norge gjennom IFU-ordningen og er støttet av en systemintegrator og to oljeselskap.

– Vi har også klart å få inn investorer slik at vi har kapital til å industrialisere produktet, forteller Sandven.

Utviklingen ble startet på SINTEF etter ønske fra flere oljeselskaper. Fordelen er lavere installasjonskostnader, mindre kabling og lavere vekt, samt at det er langt lettere å plassere ut slike sensorer i forbindelse med oppgraderinger og ombygginger.

– Vår sensor kan også brukes som en bærbar enhet når folk skal inn i varme områder for å gjennomføre reparasjoner eller annet arbeid, forteller Sandven.





Ønsker norsk produksjon

Sensoren, som i prinsippet består av fire forskjellige enheter: en gassensor, en ultralydsensor, et batteri og en radiodel har ennå ikke kommet i produksjon, men er testet og godkjent for plassering i eksplosjonsfarlige områder.

Sandven håper at det finnes selskaper i Norge som kan produsere enheten når den kommer i kommersiell produksjon for industrimarkedet senere i år eller tidlig neste år.

– Vi er ute etter folk som kan bidra til å industrialisere produktet og få det ut i markedet, sier Knut Sandven.





Sparer på strømmen

Et av målene med sensoren er å få ned effektforbruket. En optisk sensor krever en del energi.

– Vi bruker en ultralydsensor som måler tettheten i luft for å finne om luftsammensetningen endrer seg. Hvis ja, så aktiveres den optiske sensoren som detekterer hydrokarboner og sender et signal dersom luftsammensetningen overstiger nedre eksplosjonsgrense for metan, forteller teknisk sjef Håkon Sagberg.

Den sensoren som er utviklet nå har et litiumbatteri som kan forsyne enheten i minst to år. Batteriet kan skiftes ut lokalt.





Flere trådløse forbindelser

Kontrollsignaler sendes flere ganger i minuttet til gassvarslingssystemet for å sikre at gassdetektoren virker .

– Vi har ikke bestemt oss for hvilken trådløs forbindelse vi skal bruke. Per i dag er wireless Hart den mest brukte industrielle løsningen for instrumentering, men vi kan også bygge inn andre typer løsninger. Det som er viktig er at vi har en radioforbindelse som har god rekkevidde, sier Niels Aakvaag, som har ansvaret for å tilpasse forskjellige trådløse teknologier til sensoren.