Oslo havn mener kostnaden med å legge til rette for landstrøm for skip ikke står i forhold til miljøgevinsten for de få skipene som kan benytte tilbudet. I bakgrunnen Hjornteskaia og Color Line-terminalen, som i 2011 fikk lagt fram høyspentkabel og koblet Color Magic og fra 2012 Color Fantasy til strømnettet de fire timer de ligger til kai hvert døgn. (Bilde: Eirik helland Urke)
De små fergene som trafikkerer Oslo indre havn skal ut på anbud med krav om nullutslipp. I dag har Oslo Fergene AS anbudet fram til og med 28. februar 2018. (Bilde: Oslo Fergene AS)
Passasjerskip og ferger står for det meste av utslippene fra innenriks skipsfart. DFDS og Stena Line må over på landstrøm innen 2020, iføge byråd Guri Melby. Color Line har landstrøm allerede. (Bilde: Tore Stensvold)
Smartgrid-ansvarlig i ABB, Stian Reite i ABB. (Bilde: Tore Stensvold)

KRAV OM LANDSTRØM

Varsler landstrøm til cruiseskip

– Vi løfter opp landstrøm som ny satsing, sier Oslo-byråd.

Landstrøm

Høyspent: (1000 volt og oppover) eller lavspent strøm i kabel fra land til skip. Skip som krever høyspent: Cruiseskip, store passasjerferger. Lavspent: (440 V, 690 V, -1000 V): Offshoreskip, frakteskip.

På land: Kabel inn til transformator og eventuelt omformer fra 50 Hz på land til skip som har 60 Hz-anlegg.

På skip: Må ha tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.

  • Ved å benytte internasjonale standarder, skal ethvert skip kunne koble seg til landstrøm. Skiftet fra generator til landstrøm må skje "sømløst" for ikke å ødelegge systemer om bord.
  • Ved å bruke landstrøm kan skipene slå av hjelpemotor og generator som produserer strøm til nødvendige funksjoner om bord. Dermed slipper man helt utslipp av NOx, svovel, sotpartikler og CO2.

Standarder

  • Alle de tre internasjonale standardiseringsorganene ISO, IEC og IEEE er blitt enige om standarder både for høyspent og lavspent landstrøm. Høyspentstandarden ble vedtatt i juli 2012.

Her finner du høyspentstandarden.

  • Standard for lavspent tilkobling, det vil si under 1000 volt, ble vedtatt i 2014 og er kalt: «ISO IEC PAS 80005-3: Utility connections in port: Low Voltage Shore Connection (LVSC) Systems – General requirements».

Her finner du lavspentstandarden.

Last ned DNVs klassekrav for landstrøm her.

EU-direktivet om alternativ drivstoff finner du her.  Artikkel 4.5 krever landstrøm innen 2025.

Oslo havn:

  • Color Line har siden 2011 brukt landstrøm i Oslo Havn.  
  • Landstrøm kutter totale luftutslipp i Oslo havn med 9 %.  
  • Hjortnes er Color Lines kai, og benyttes kun av dem.  
  • Color Line og DFDS har ferger i Oslo Havn daglig hele året.   
  • Cruisekaiene, Revier og Akershus, benyttes av mange ulike skip gjennom året.  
  • Cruiseskip ender rute hvert år og har høysesong mai til september. 
  • En ferge bruker strøm tilsvarende 500 norske leiligheter.
  • Et cruiseskip bruker strøm tilsvarende 1500-2000 norske leiligheter

Kilde: Oslo havn

 

Havner med landstrøm i Sverige

Ystad: 5 punkter, 50/60Hz, høyspenning

Gøteborg: 3 punkter, 50Hz, høyspenning

Gøteborg: 1 punkt 60Hz til Stena Lines Tysklands-ferge, høyspenning

Gøteborg: 1 punkt 50Hz til Stena Lines Danmarks-ferge, høyspenning

Karlskrona: 1 punkt 50Hz til Stena Lines Polen-ferge, høyspenning

Trelleborg: 6 punkter 50Hz til Polen-ferger, høyspenning

Stockholm: flere 400V 50Hz tilkoblinger for b.la. Ålands-fergene (Finland)

Kilde: ABB

Byråden for miljø og samferdsel i Oslo, sier til Teknisk Ukeblad at EU-direktivet som krever landstrøm i alle viktige havner innen 2025 kan få stor betydning.

– Vi løfter opp landstrøm som ny satsing. Innen 2020 skal alle passasjerferger som går i fast rute til Oslo over på landstrøm. Med EU-direktivet får vi et press ovenfra til også å bygge ut landstrøm til cruiseskip. Men det er dyrt og vil kreve at vi får statlig støtte, sier Melby til TU.

Color Line er allerede tilkoblet landstrøm. Da gjenstår DFDS og Stena Line.

 Les også: EU-kravet får Bellona til å juble  

Feil prislapp

Oslo Havn har regnet seg fram til at det vil koste 110 millioner kroner og vil kreve et bygg på 300 kvadratmeter grunnflate i to etasjer dersom cruiseskip skal tilbys landstrøm. Det tallet synes ABB og andre eksperter TU har snakket med, høres vel mye ut.

– Vi kjenner oss ikke igjen i de tallene Oslo havn her har brukt. Det kan eventuelt også bygges ut stegvis. Den dyreste komponenten på land er frekvensomformer, fra 50 Hz i landnettet til 60 Hz som mange, men ikke alle skip, bruker, sier Stian Reite, Smart-grid-ansvarlig i ABB.

Les også: Planlegger cruiseskip med «X-bow»

Størrre potensial

Han påpeker at Oslo og andre byer veldig ofte trafikkeres av de samme frakt- og tankskipene som også går til andre norske havner. Han mener at Oslo havn like gjerne kan bygge ut landstrøm til de havner som gjentatte ganger får besøk av de samme skipene.

– Gi dem incentiver, for eksempel lavere avgifter, så vil de bygge om og gjøre klar for strøm fra land, sier Reite. Investeringen vil etter kort tid være nedbetalt i form av lavere drivstoffutgifter og sparte avgifter.

Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Guri Melby, vil ha alle ferger elektriske og tilby landstrøm til store skip så fort som mulig.
– Gi dem incentiver, for eksempel lavere avgifter, så vil de bygge om og gjøre klar for strøm fra land, sier Reite. Investeringen vil etter kort tid være nedbetalt i form av lavere drivstoffutgifter og sparte avgifter.Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Guri Melby, vil ha alle ferger elektriske og tilby landstrøm til store skip så fort som mulig. Tore Stensvold

Les også: Så mye drivstoff kan skip spare på å sette inn batterier

 

Begynt med offshore

I Bergen har de også regnet seg fram til en prislapp på 170–180 millioner kroner for full landstrømdekning, både til cruise og offshoreskip.

I juni tok de i bruk en lavspenttilkobling, 440 eller 690 Volt og som tilbyr både 50 og 60 Hz.

Men det er cruiseskipene som er de største forurenserne.

Les også: Så mye drivstoff kan skip spare på å sette inn batterier

Dråper

Totalt sett står havnen bare for 6–8 prosent av luftforurensingen i Bergen. Offshoreskip står for 35 prosent av de 6-8 prosentene, mens cruiseskip bidrar med 38 prosent.

– Et eller to offshoreskip på landstrøm blir lite i den sammenhengen, sa havnedirektør Inge Tangerås til TU i fjor.

Bergen hadde i fjor 332 cruiseanløp med 450 000 turister. I løpet av fjoråret var det rundt 1600 anløp av offshorefartøy.

Ifølge tall gjengitt i Bergens Tidende, forurenser ni offshoreskip like mye som 40 000 biler.

Ny maritim strategi: Ny maritim strategi: Dette er regjeringens 71 tiltak

Regionalt samarbeid

Havnemyndighetene for Kristiansund, Oslo, Stavanger, Karmsund og Hammerfest samarbeidet om å lage anbudsgrunnlag for å bygge ut lavspent landstrøm. Kristiansund skulle være først ut. Da prislappen ble lagt på bordet, trakk Kristiansund seg ut.

Havnedirektør Merete Eik i Stavangerregionen Havn opplyser til TU at Stavanger har overtatt pionérrollen og jobber med anbudspapirer på landstrømanlegg til offshorefartøy.

Les også: Ferge på gass, vind og sol

Standarder fra 2012 og 2014

På et seminar i Oslo om elektriske og nullutslippsløsninger i framtida, arrangert av ABB og Zero, kom diskusjonen om tekniske standarder for landstrøm opp igjen.

Det er fortsatt full forvirring og manglende kunnskap om at det finnes standarder, både for høyspent (vedtatt 2012), det vil si over 1.000 Volt, og for lavspent (vedtatt 2014), det vil si 440–690 Volt, som de fleste offshoreskip trenger).

Smart-grid-ansvarlig i ABB, Stian Reite, synes det er beklagelig at det skal være så vanskelig å få fram budskapet.

– Manglende standarder blir stadig brukt som unnskyldning for ikke å gjøre noe. Det holder ikke, sier han.

Les også: Vards nye konseptskip kan være for ekstremt

Egen løsning

I Norge er det bare Color Line som selv har sørget for høyspentstrøm til sine ferger i Oslo og Kristiansand, det vil si to tilkoblinger. I Sverige finnes det 17 steder, deriblant i Göteborg og Ystad.

Reite viser til at rederier som trafikkerer faste havner med samme skip, ikke nødvendigvis må benytte de internasjonale standarder.

– Det er Color Line og deres løsninger godt eksempel på. De satte i gang og har sammen med sine leverandører laget egen løsning som fungerer. Men skal man ha punkter i havn som flere skip kan koble seg til, må man følge standarder.

De små fergene som trafikkerer Oslo indre havn skal ut på anbud med krav om nullutslipp. I dag har Oslo Fergene AS anbudet fram  til og med 28. februar 2018.
– Det er Color Line og deres løsninger godt eksempel på. De satte i gang og har sammen med sine leverandører laget egen løsning som fungerer. Men skal man ha punkter i havn som flere skip kan koble seg til, må man følge standarder.De små fergene som trafikkerer Oslo indre havn skal ut på anbud med krav om nullutslipp. I dag har Oslo Fergene AS anbudet fram til og med 28. februar 2018. Oslo Fergene AS

Les også: Nå produserer denne gamle fisketråleren strøm

Ni prosent fra havna

Oslo havn opplyser at cruiseskipene bruker like mye strøm som 1500 norske leiligheter. Selv om cruisesesongen er kort, fra mai til september, bidrar de store skipene med cirka 22 prosent av det totale luftutslippet i Oslo havn. Oslo havn står i sin tur for ni prosent av byens totale luftutslipp.

Likevel mener kommunen at 110 millioner kroner til trafo og omformer blir mye å betale når miljøeffekten uteblir, ettersom ingen cruiserederier vil bruke den.

Siemens: Siemens: Lønnsomt å bytte ut 70 prosent av fergene med batteri- eller hybridferger

Høna-egget

Det tror ABB er å bruke høna-og-egget-spørsmålet som unnskyldning.

– Alle cruiseskip som bruker havner på USAs vestkyst, Canada og Alaska, må ha landstrømkobling. Det blir flere og flere. Med de riktige incentiver, vil vi få fortgang i utbyggingen, sier Stian Reite.

Fungerer over all forventning: Fungerer over all forventning - bestiller hybridferge nummer tre

Vil kreve nullutslipp

Byråd Guri Melby opplyste på seminaret at alle fergene som trafikkerer Oslo indre havn skal bli 100 prosent elektriske.

– Når fergene som kjører for Ruter i Oslo Indre havn skal legges ut på anbud, vil det bli krav om nullutslipp, sier Melbye.

Det vil i praksis si batteriferger med lading ved kai. I dag er det Oslo Fergene AS som har kontrakten fram til 1. mars 2018.

Ny teknologi: Ny teknologi skal doble kapasiteten til dagens batterier

Innkjøpsmakt

Byrådsleder Stian Berger Røsland fortalte under seminaret at han hadde vært på et møte med ledere fra Europas 40 største byer. Representanter fra bussleverandørene var der også.

Da leverandørene ble spurt hvorfor de ikke satset mer på nullutslipps-busser, hadde de svart: Hvis dere vil ha utslippsfrie busser, så vil vi levere.

– Vi har stor innkjøpsmakt, og den vil vi bruke, sa Røsland.

DNV GL har kartlagt: DNV GL har kartlagt: Disse skipstypene slipper ut mest

Dieselfri E39

Zero-leder Marius Holm understreket samme poeng. Batterifergen Ampere på E39 Lavik-Oppedal er et resultat av statens anbudskrav.

– Statens innkjøpsmakt førte til at Norge har fått et teknologisk forsprang. Dette kan vi utnytte for å skape nye arbeidsplasser og øke kompetansen. Det er bare å bytte ut hele den rustne, gamle fergeflåten nå, sa Holm, som tok til orde for å bytte ut målet om fergefri E39 til dieselfri E39.

Kraner kollapset på lekter: Ekspert om krankollapsen: – Latterlig amatøraktig