Stockholm: I Hammarby Sjöstad blir kloakken til gass som brenner på komfyren.
Solfangere leverer halvparten av energien til varmt tappevann, 35 prosent tas fra overskuddsvarmen i avløpsvannet og resten kommer fra biobrensel. Brennbart avfall gir halvparten av energien til fjernvarmeanlegget.
For få år siden var den gamle søppelplassen preget av sterkt forurensende småindustri, mye kriminalitet og et mislykket forsøk på å kopiere Christiania i København.
Spydspiss i miljø
I 1997 startet arbeidet med bydelen som fullt utbygget skal inneholde 9000 leiligheter for 20.000 personer og 10.000 arbeidsplasser. Bystyret i Stockholm satte strenge miljøkrav, hele utbyggingen skal sees i et kretsløpsperspektiv der målet er å gjøre bydelen til en spydspiss i miljøbygging.
For 100 år siden var det friluftsområde for Stockholms beboere. Så startet nedturen. Industrien overtok tidlig på 1920-tallet. Deretter ble Hammarby brukt som søppelfylling i mange år før forurensende småindustri som billakkeringsverksteder og bilopphogging satte kronen på verket med giftige utslipp.
Da arbeidene startet, måtte 500.000 tonn masse graves bort. Her fant man blant annet 130 tonn olje, 60 tonn bly og 90 tonn zink. Beboerne ønsker seg badeplasser, men her finnes ikke et eneste stupebrett eller strand.
– Selv om området ser idyllisk ut, er sjøbunnen så forurenset at man rett og slett ikke våget å rense, forteller Josefin Wangel i informasjonssenteret knyttet til Hammarby. Hun forteller at det er funnet fotballstore ansamlinger med kvikksølv.
Energiforbruket halveres
Målet er at Hammarby kun skal bruke halvparten så mye energi som et tilsvarende område bygget på tradisjonell måte. For å få ned vannforbruket, blandes det luft i vannet, og samtlige leiligheter er utstyrt med sparedoer, sparepærer og de mest mulig energieffektive kjøle- og fryseskap.
Forbruket av vann er 150 liter p.r persondøgn. Svensk gjenomsnitt er 200 liter, og målet er 100 liter, så det gjenstår noe. Også regnvannet blir tatt hånd om, alt overvannet samles i små bassenger for å bli renset før det slippes ut i sjøen.
Entreprenørene har vist seg som en bremsekloss. Wangel forteller at det ikke blir bygget flere leiligheter med biogass fra kloakken enn de 900 som nå står.
Entreprenørene hevder det blir for dyrt. Dessuten frykter man at det kan bli knapphet på biogass til bussene i Stockholm. En prosess hvor man lar matavfall råtne og så utvinner metan, blir nå vurdert. Et av de uløste problemene er hva som kal gjøres med restene. Bøndene i området vil ikke ta imot jorden av frykt for tungmetaller.
Barnefamilier flytter inn
Men miljøbyggingen er ikke dyr, ifølge Wangel. Tallene viser at byggeprisen ikke øker med mer enn skarve tre til fire prosent i forhold til tradisjonelle bygg. Leilighetene i Hammarby Sjöstad er ikke de billigste.
Området var opprinnelig planlagt for middelaldrende med god økonomi. Men denne gruppen er uteblitt. Derimot har barnefamiliene strømmet til og tar en høy andel av de 6000 personene som til nå har flyttet inn.
Som spydspill for miljøbygg ser Hammarby ut til å ha lyktes. Bydelen mottar jevnt og trutt delegasjoner fra hele verden, ifølge Wangel, i samme øyeblikk som en stor gruppe kinesere passerer med en ivrig gestikulerende guide.
I Kina skal det nå være besluttet å ta den svenske ideen og svensk teknologi i bruk i to større byer som skal renoveres.
