Realiteten er at traseene under høyspentledningene beslaglegger arealer av
betydelig verdi. Tenk hva et mål byggetomt koster i Oslo/Bærum. Spør en
eiendomsmegler hvor stort verditap et hus som grenser til en 300 kV høyspent
har. Eller kanskje Festervoll selv kan tenke seg hvor mye han er villig til
å betale for å slippe å ha en knitrende isolator som nærmeste nabo.
Andre stikkord er estetiske miljøverdier og luftspenn som fuglepredator.
Ønsker vi flere tørrlagte vassdrag, høyspentledninger, solnedganger som blir
klippet i stykker av vindmøller osv. eller bør vi forsøke å begrense disse miljøulempene? Det finnes tross alt sluttbrukerløsninger med minimale miljøbelastninger. Et annet problem er at sluttbrukertiltak skal avskrives enkeltvis, mens nye elbrukere nyter godt av nedskrevne produksjons- og distribusjonsanlegg. Riktigere må være at nye brukere må betale det ny elproduksjon og fremføring i nye overføringslinjer koster.
Finansdepartementet benytter følgende argumentasjon i NOU nr. 18,
Skattlegging av petroleumsindustrien (sakset fra TU nr. 41/00 s. 10): “I forslaget er marginale felt med lav lønnsomhet skjermet for særskatt. Bjerkedal mener dette åpner en mulighet til å få inn nye og mindre selskaper. – Vi foreslår
fremføring av utgifter med rentekompensasjon. Det vil bidra til å gjøre
sokkelaktivitet langt mer attraktivt for selskaper som ikke er i skatteposisjon.”
Hva med alle huseiere som ønsker å investere i energibesparende oppvarming,
og som slett ikke er i skatteposisjon? Bør ikke de også få adgang til
tilsvarende ordninger? Dagens situasjon er den at privatfolk må betale med
fullt ut beskattede midler og full merverdiavgift. I en vanlig enebolig med
varmepumpe og vannbåren gulvvarme vil derfor varmepumpen måtte forrente og nedbetale en knugende bør på ca. 75.000 kroner som skatter og avgifter utgjør av investeringen.
Energilovens formålsparagraf (§1-2) : “Loven skal sikre at produksjon,
omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi foregår på en
samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og
private interesser som blir berørt.”
Fortolkes loven med rene økonomiske hensyn, vil en tenkt varmepumpe som
leverer varme til et bygg for 1 øre pr. kW/h mer enn gasskraft eller importert kullkraft ville ha gjort, ikke være “riktig” – for skarve 1 øre pr. kW/h. Spørsmålet er da hvordan skal det verdsettes at vi nå frarøver fremtidige generasjoners ressurser ganske så unødig og samtidig sannsynligvis påfører dem klimaproblemer?
Hvordan kan LO gå inn for gasskraft så lenge vi har forpliktet oss til å redusere CO2 -utslippene? Reduksjonene må tas et sted fra. Går de inn for ny tilstramming på bensinavgiften, nedleggelse av sementfabrikker og annen
industri med CO2-utslipp? LO må fremstå troverdig og påpeke hvem som skal
bære byrdene.
Personlig mener jeg valget er lett. Ved å satse på varmepumper som
opprettholder virkningsgraden på årets kaldeste dag, vil man i Norge med
vannkraft til drift av varmepumpene ha den største CO2-besparelsen.
Det paradoksale er at norske myndigheter ikke har benyttet denne muligheten
for lengst. Selv “verstingen” Georg W. Bush har installert “Geothermal Heat
Pump” på sin ranch.
Når man ser utviklingen i land vi pleier å sammenlikne oss med og som har
samme naturgitte muligheter, ser det ut til at det norske byråkratiet ikke
har gjort hjemmeleksa si.
Helge Skarphagen
NGU, Norges geologiske undersøkelse
