Velger du riktig varmepumpe, installerer korrekt og kvikksølvet ikke kryper alt for langt ned, kan du få opptil fire ganger så mye varmeenergi ut. (Bilde: AS Gran VVS)

Varmepumpe: Nedbetalt på rekordtid

  • Kraft

Det nærmer seg høst og vinter, og analytikere og eksperter har varslet at strømprisen sannsynligvis vil overgå rekordåret 2003.

Da var snittprisen for året sett under ett på hele 61,6 øre/kWh, inkludert avgifter, men uten nettleie. I det sentrale Østlandsområdet er nettleien i dag rundt 30 øre/kWh.

Vi har regnet ut hvor lang tid du bruker før du har nedbetalt en typisk luft-til-luft varmepumpe.





Sparepumper

Økt eksportkapasitet, innføring av CO 2-kvoter og dyr olje, gass og kull gjør også at vi kan forvente dyrere strøm i årene fremover. Det gjør også varmepumper og andre strømsparende tiltak langt mer kostnadseffektive enn før.

TU.nos beregninger viser at du i 2005, med en strømpris på rundt 55 øre per kilowattime, inkludert nettleie, brukte rundt seks år på å spare inn pengene en luft-til-luftvarmepumpe kostet i innkjøp.

I dag, med en total strømpris som ofte ligger over 90 øre\kWh, bruker du bare mellom tre og fire år på å gjøre det samme.





Gjennomsnitt

Tallene baserer seg på et forbruk på 20.000 kWh\år, noe som er tett opptil gjennomsnittsforbruket i norske boliger.

Varmepumpevirkningsgraden (COP, coefficient of performance) er anslått til 3:1, som altså betyr at du i gjennomsnitt får 3 kWh varme ut for hver kWh elektrisitet du putter inn.

Kostnaden for en varmepumpe, inkludert installasjon, er stipulert til 20.000 kroner, noe som også er i overkant av hva du kan komme unna med om du fokuserer sterkt på pris.

Les også:

– Kortere nedbetalingstid

Med dagens strømpriser sparer du over 2.000 kroner ekstra hvert år i forhold til for eksempel 2005, totalt mer enn 5.000 i året. Har du en litt større bolig enn gjennomsnittet, sparer du fort

10.000 kroner hvert eneste år, forutsatt at du ikke benytter varmepumpa som aircondition hele sommeren.Da går nemlig strømforbruket noe opp, men langt fra så mye at vinninga går opp i spinninga.





– Med økende strømpriser blir investering i varmepumpe mer lønnsomt enn noensinne, og de som allerede har investert i en varmepumpe vil oppleve høyere besparelser enn antatt - og kortere nedbetalingstid. Energiforbruk og type varmepumpe er faktorer som styrer sparepotensialet, sier Gunnar Solem, markedssjef for Toshiba Varmepumper i Norge

Les også: Unngå varmepumpefella: Slik fungerer en varmepumpe

To år

Med et scenario hvor Norge har tatt igjen strømprisene i kontinental-Europa innen 2015, vil det bare ta deg drøyt to år å få valuta for varmepumpepengene dine.





Med en strømpris på 1,50 kr/kWh, sparer en vanlig norsk bolig da hele 9.000 kroner i året om den har installert varmepumpe.

Varmere marked





– Det er veldig stor interesse for varmepumper for tiden. Det skyldes nok blant annet de høye strømprisene vi er blitt forespeilet, sier daglig leder Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening til TU.no.

Kraftverk

I 2007 ble det solgt rundt 70.000 varmepumper i Norge. Det kan gi en årlig energibesparelse på rundt 500 GWh, like mye som Alta-kraftverket produserer på et helt år.





NVE har anslått at varmepumper kan stå for mellom 16 og 22 TWh varmeenergi i 2020, noe som tilsvarer 10 – 14 TWh fratrukket energien varmepumpene selv bruker. Det er like mye som 600.000 husholdninger bruker på et helt år.

Valgmuligheter





– Det er mange som allerede har varmepumper, og det er dermed også mange andre som vet at det eksisterer og ser at det fungerer. I tillegg har vi nå fått opp en ordentlig leverandørindustri, slik at det er nok varmepumper på markedet, sier Baardsen.

Inneluft

Mange vil nok også legge merke til at innekomforten blir høyere med en varmepumpe installert. Varmefordelingen skal være jevnere, oppvarmingen raskere, og mange modeller har også innebygget luftrenser som fjerner både støv, allergener og andre fyfy-partikler fra innelufta.

Les også: Kjøling med varmepumpe koster lite





– Godt tiltak

Varmepumpene bidrar altså til å redusere klimagassutslippene, med tanke på at billig og ren norsk vannkraft overtar for skitten kullkraft, som er den dyreste fossile kraftkilden, når vi bruker mindre strøm.





Og miljøorganisasjonene er naturligvis svært positive.





– Vi må spare energi, legge om til mer fornybar energi og rense CO2-utslipp fra store utslippkilder. Varmepumper er et eksempel på et godt tiltak for å kutte i energibruken og dermed redusere CO2-utslippene, sier Ane T. Brunvoll, fagansvarlig for fornybar energi og energieffektivisering i Miljøstiftelsen Bellona.

Les også:

Femgangen

Foreløpig er det Toshiba og Panasonic som er i teten på virkningsgrad. Sistnevntes 6500 watt store flaggskip HE9 har nemlig en COP på inntil 5,22, mens Toshibas Daisekai III Polar er målt til hele 5,4

Les også:





Er det sju grader ute, som er temperaturen hvor folk flest begynner å skru på innevarmen, får du altså henholdsvis 5,22 og 5,4 kilowattimer varme ut for hver kilowattime pumpene får fra støpslet.

Problemet er bare at virkningsgraden fort synker når utemperaturen går ned, og ved 15 minusgrader er COP-verdien gjerne nede mellom 1 og 2. Men gjennomsnittstemperaturen i vinterhalvåret, er sjelden så lav. Alt i alt vil de alle fleste få godt utbytte av å bruke en vanlig luft-til-luft varmepumpe.

Sliter med kulda

Daisekai III satte imidlertid ny rekord i en svensk undersøkelse i fjor. Ved 15 minusgrader presterte den å levere 2,3 ganger så mye varme som forbrukt energi, altså en virkningsgrad på 2,3.

Heller ikke modellen Platinum 035 fra Carrier gjorde det dårlig. Den hadde en virkningsgrad på 2,2.

Panasonic HE12, som er storebroren til HE9, ble på sin side målt til 2,0 ved 15 minusgrader i mars i år.

Skal du kjøpe pumpe, bør du altså passe på å spørre selgeren hvilke COP-verdier du kan forvente deg ved lavere temperaturer – det er kjipt å ende opp med en varmepumpe du bare har nytte av halve året.