Vårløsning på Gløshaugen

  • Arbeidsliv

NTNUs gründerfabrikk for studenter og professorer som vil realisere drømmen om eget selskap, mangler ikke beboere.

17 oppstartsbedrifter får pleie og omsorg i Perleporten. De vokser pent og forsiktig, dot.com-døden har satt sine spor. Nå er det om å gjøre å greie seg med lite mens forretningsideen utvikles.

Siden starten i 2001 har 27 bedrifter vært innom Innovasjonssenteret på Gløshaugen. Av de 10 som har flyttet ut har to lagt ned, to lagt planene på is og de øvrige seks har vokst ut av redet.

Styret i senteret sier ja eller nei til opptak basert på innovasjonshøyden og det forretningsmessige potensialet for ideen. Fordelen for dem som får plass er lav husleie, gratis eller svært rimelige fellestjenester og nettverk til rådgivere.

- Vi ønsker en lav terskel for å komme inn her. NTNU føler et samfunnsansvar for å skape flere arbeidsplasser i Norge. Styret synes at en student med initiativ er et sterkt signal. At en student går og grunner og ønsker å gå videre med en idé, er så positivt at flest mulig skal få sjansen til å nyte godt av fordelene, sier Bjørn-Inge Haugan.

Han er daglig leder for innovasjonssenteret, men får lønn fra Leiv Erikson Nyfotek. Innovasjonssenteret eies av NTNU, Sintef, Siva og Leiv Erikson Nyfotek.

Plassert i den såkalte Perleporten, har gründerne kort vei for å holde kontakten med fagmiljøene i NTNU og Sintef. De gründerne som fortsatt er studenter, kan jobbe med sin egen bedrift samtidig som de gjør ferdig studiene.

Bare å ha noen å snakke med er en viktig del av det å samle mange gründere på ett sted. - Det er tøft å starte opp, da er det godt å ha en skulder å gråte mot, sier Haugan.

Den typiske bedrift i senteret er basert på studentinitiativ med en teknologisk idé som har et stykke utvikling igjen. Inkubatoren skal ikke bli noe permanent oppholdssted. Når bedriften har fått flere enn fem ansatte, skal de ut. Da har bedriften kommet over barselperioden.

Interessen for å etablere seg har ikke gått ned det siste året, stikk i strid med utviklingen i aksjemarked og industri.

- Det ble etablert like mange bedrifter i 2002 som i 2001, sier Haugan. Og iveren etter å starte opp skyldes ikke arbeidsledighet siden alle er studenter eller ansatte ved universitetet.

Haugans visjon for senteret er et eget bygg i tilknytning til Studentersamfundet: - Her kunne vi samle innovasjonssenteret, studentens oppstartsorganisasjon Start, gruppen for entreprenørskap og innovasjon ved NTNU Grei, hotell og konferansesenter, drømmer han.