Inntil 250 lekkasjer repareres årlig i Trondheim. Kommunen ble nødt til å foreta seg noe - ellers ville drikkevannsreservoaret bli tømt.
-Det var faglig demotiverende å vite at 50% av ferdigbehandlet drikkevann forsvant på veien fra behandlingsanlegg til forbruker, sier sivilingeniør Odd Atle Tveit i Trondheim kommune.
En stor del av lekkasjevannet havnet i avløpssystemet og ga dermed ekstra belastning til renseanlegget.
- Etter hvert ville dessuten det totale vannforbruket overstige kapasiteten i drikkevannskilden Jonsvatnet, opplyserTveit.
Fokus på at vann koster penger, samt lekkasjekontroll i ti år, ga store resultater. Beregnet lekkasje sank fra 50% til under 20%. Vannproduksjonen i kommunen gikk ned fra 30 millioner kubikkmeter til omtrent 20 millioner kubikkmeter årlig.
Systematisk kontroll
For å få til en systematisk kontroll, ble ledningsnettet i Trondheim delt inn i rundt 30 lekkasjesoner. Hver sone hadde minst to ledninger som forsynte den med vann.
Alle ledninger som førte vann inn eller ut av sonen, ble utstyrt med vannmåler. Vannmålerne ble knyttet opp mot driftskontrollanlegget. Tveit sier at i dag inngår det bortimot 90 målepunkter i systemet for lekkasjekontroll.
Målekummer
Kommunen startet med å bygge store målekummer med omløp. Først ble det installert mekaniske målere. Senere ble det benyttet elektromagnetiske målere fordi de krevde mindre vedlikehold. De gravde også ned målere uten kum.
- Dette har fungert bra, sier Tveit. Ofte er det installert et kontrollmålepunkt i nærheten av hver vannmåler for å kunne kontrollere målerne. Til dette benyttet de såkalte Quadrina propellmålere.
Arbeidet med lekkasjekontroll ble etter hvert utvidet til to lag med to mann på hvert. Kommunen investerte i to spesialinredete biler med utstyr for lekkasjesøking. Det var lytteutstyr for lytting i kummer og på markoverflaten. Dessuten utstyr for å kunne detaljpåvise hvor på ledningen det var lekkasje.
Disse lekkasjeekspertene ble meget dyktige. Et par sluttet i kommunen og etablerte egen virksomhet innen lekkasjesøking.
Kommunen benyttet også innleid firma til lekkasjesøking i sommehalvåret. Da ble det meste av nettet gått systematisk gjennom med ventillytting i kummene. De lekkasjene som ble oppdaget, ble omgående reparert. Årlig repareres 200-250 lekkasjer.
Tveit opplyser at mange lekkasjer skyldes utvendig tæring på ubeskyttede, duktile støpejernsrør som ble lagt i perioden 1965-75.
Der det finnes eller er mistanke om lekkasje på private ledninger, får huseier pålegg om å reparere. Dersom dette ikke skjer, løser kommunen saken enkelt og greitt: Ledningen blir reparert og regningen sendes til eieren.
Mange utfordringer
Inndeling i lekkasjesoner førte til at mange ventiler ble stengt og det ble mange nye endeledninger. Dette krever mer spyling av nettet. Dessuten må man være spesielt oppmerksom på behovet for utspyling når driftsmessige årsaker krever åpning av ledninger som normalt er stengt mellom to soner.
Det førte til en mer komplisert oppbygging av forsyningssystemet. Dermed ble det stilte større krav til kartverk og til at fagarbeidere satte seg inn i hvordan systemet virket. Men Tveit sier at dette har gått svært bra.
Nytt utstyr
Ifølge Odd Atle Tveit skal kommunen evaluere det arbeidet som er utført. De siste par årene har de fleste husholdningene fått vannmålere. Dermed kan det utføres nye beregninger basert på virkelig målt vannforbruk hos alle abonnentene.
Tveit sier kommunen på nytt vil beregne hva som er det økonomisk riktige lekkasjenivået. Det kan være både høyere og lavere enn dagens.
Siden trykket i ledningene har stor innvirkning på lekkasjene, vil kommunen se på trykkforholdene på nettet. Det kan være områder der trykket kan senkes - og dermed redusere lekkasjene i nettet. Dessuten prøver nå vannverket ut reguleringsutstyr der trykket over døgnet i en sone varieres i takt med vannforbruket.
I tillegg til dette anbefaler Tveit at det tas i bruk internasjonale standarder (IWA) for å sette opp vannbalanseregnskap og beregne lekkasjeandelen. Da blir det lettere å sammenligne seg med andre vannverk, ettersom prosentvis lekkasje ikke er egnet for slike sammenligninger.
