Vanskelig å svelge

Nå skal vi få et mer fleksibelt arbeidsliv i Norge. Arbeidstidsbestemmelsene kan bli mer fleksible og det gis rom for korttidsansettelser på bestemte oppdrag, dersom forslaget til ny Arbeidsmiljølov blir vedtatt i Stortinget. Men fallgrubene er mange.

Arbeidslivslovsutvalget (ALLU) har nylig overlevert sin innstilling til ny lov for arbeidslivet. Ett av punktene det har vært uenighet om, er arbeidstidsbestemmelsene. Flertallet i utvalget åpner for en maksimal arbeidsuke på 48 timer som kan gjennomsnittsberegnes over 16 uker. Det kan gi en ektstrem arbeidsbelastning for enkelte i perioder. Samtidig foreslås det at arbeidsgiver og ansatte kan avtale arbeid utover alminnelig arbeidstid, også der dette ikke avspaseres senere og uten at vilkårene for å pålegge overtid er oppfylt. Dette kan imidlertid ikke være en del av en permanent arbeidsavtale.

I motsetning til LO, UHO og YS, er Akademikernes leder Christl Kvam fornøyd med at utvalgets flertall går inn for å regulere arbeidstid på en ny måte. Hun mener imidlertid det er særskilt viktig at alle som må arbeide ut over vanlig arbeidstid, skal ha rett til å ta ut tilsvarende fri senere. Det er utelukkende positivt både for arbeidstakere som får igjen for det de forsaker, og arbeidsgivere som opplever en mer fleksibel arbeidssituasjon for å få jobbene gjort.

Forslaget legger opp til at arbeidsgiver kan inngå direkte avtale med den enkelte om arbeid utover vanlig arbeidstid. Det kan bety lange arbeidsdager i perioder med stor arbeidsmengde. Spørsmålet er om arbeidstakere kan si nei om det ikke passer, eller om det blir å anse som et "diktat" fra arbeidsgiver. Småbarnsforeldre og andre med spesielle behov kan få forverret fleksibiliteten dersom dette ikke tas hensyn til. Det har ingeniører i flere deltstater i Tyskland fått erfare:

Ingeniørene i den tyske delstaten Baden-Würtemberg opplevde nylig at de må jobbe 40-timers uke mens andre arbeidstakere får beholde 35 timers uken. Avtalen mellom fagforeningene IG Metall og M+E Industrie var knapt signert, før ledelsen i Daimler-Chrysler innførte 40-timers arbeidsuke for utviklingsingeniørene, skriver det tyske ingeniørtidsskriftet VDI Nachrichten. Ingeniørene ble ikke spurt om hva de syntes om saken. Flere delstater i Tyskland har inngått tilsvarende avtaler i ettertid.

Det er naivt å tro at norske arbeidsgiver vil gjøre noe annet enn det som tjener dem mest.

For arbeidsgivere er det utvilsomt en fordel om det åpnes for midlertidige ansettelser for å få utført bestemte oppdrag. Det mener også flertallet i utvalget som består av arbeidsgiverne og departementets folk. Arbeidsledige ingeniører vil sikkert også slutte seg til dette. Spørsmålet er om reglene vil bli utnyttet til ytterste tålegrense - uten at arbeidstakerorganisasjonene og den ansatte selv kan gjøre noe med det.

I motsetning til arbeidsminister Victor D. Normanns (H) tidligere framlagte forslag sist høst, er likevel dette forslaget mer spiselig for flere. Akademikernes leder er inne på at et så stort og omfattende lovforslag vil måtte innebære både positive og negative elementer avhengig av ståsted. Akademikerne mener forslaget til ny lov er balansert og et godt grunnlag for regjeringens videre arbeids med ny lov for arbeidslivet. Andre yrkesgrupper og fagorganisasjoner vil nok ha større problem med å godta utvalgets innstilling. Det største slaget vil stå om arbeidstiden. Det har allerede LO, UHO og YS varslet. Fleksibiliteten alle snakker så varmt om må i såfall gjelde både arbeidsgiver såvel som arbeidstaker. Og det må være visse rammer. Ellers blir den vanskelig å svelge for flere.

Veslemøy Nestvold

Redaksjonssjef