I 15 år var han direktør i Norsk institutt for vannforskning (Niva) – til åremålstiden gikk ut i september.
– En fantastisk spennende jobb, kanskje var jeg litt for snill som sjef? undrer han. Uten å se det minste skyldbetynget ut.
Helt siden han som tre–fireåring stavret inn på musikkens snirklete sti, har Haakon Thaulow hatt stor glede av pianospilling. Han likte ikke noter, men spiller etter eget utsagn «ganske så utmerket» etter gehør. Nå som arbeidspresset avtar, håper han å kunne lytte mer til musikk og dessuten spille mer selv. Gjerne «Water music» av Händel – eller aller helst «Bekken» av Grieg.
Thaulow er opptatt av den tiltakende ferskvannskrisen globalt. Hvis vi ikke forvalter ferskvannet bedre og slutter med overforbruk og forurensing, får vi stadig hyppigere sykdom og dødsfall på grunn av dårlig drikkevann, økologiske vannkatastrofer og kritisk vannmangel med konflikter og krig som resultat.
Ett år hadde han permisjon fra sjefsstolen i Niva for å være vannrådgiver for palestinerne på Vestbredden og i Gaza. I dag er han engasjert i et norsk-svensk prosjekt for den vietnamesiske regjeringen, som trenger en hovedrammeplan for vannkraft. Den er dels tuftet på erfaringer fra den norske Samlet plan på 1980-tallet.
Ballasten til Thaulow er Bygg68 på NTH, valgt i ungdommelig uvisshet. Der lå heldigvis hovedvekten på vann. Snart slo vannet fullstendig knock out på byggeteknikken. Han mener vi burde hedre ham for å ha spart det norske folk for byggverk fra sin hånd…
Han ble tatt av dragsuget fra Norges første miljøbølge tidlig på 1970-tallet. Enda mer vannorientert ble han da han tok sin mastergrad i vannressursforvaltning ved University of Washington i Seattle. Han var med fra starten av norsk vannforvaltning, blant de første som ble ansatt i vann- og avløpskontoret til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Vann- og avløpskontoret var forløperen til vanndelen av Statens forurensningstilsyn (SFT) og miljøverndavdelingene i fylkene.
– Vann er nøkkelen til alt liv. Det må et stort og samspilt orkester til for å oppnå god vannressursforvaltning. Det kreves både naturfaglig, teknisk, økonomisk, medisinsk og sosial kunnskap for å få til gode vannløsninger.
