Valgte feil kontraktsform





Det er prosessanlegget på land med LNG-fabrikken som skaper hodebry. Alt taler for at hovedproblemet ligger i selve kontraktsstrategien.

For 15 år siden forlot norsk offshorebransje de tradisjonelle kontraktsformene, hvor oljeselskapet skulle lede utbyggingen, med en separat ingeniør- og innkjøpskontrakt i tillegg til flere byggekontrakter. I stedet ble det valgt løsninger hvor hovedkontraktør også satt med byggeansvaret og ansvaret for å ferdigstille anlegget. De såkalte EPC-kontraktene med totalansvar har vært en meget vellykket strategi. Planleggingen og konstruksjonene ble gjennomført etter verkstedenes behov, kunnskap og produksjonsmetoder. I det store og hele ble utbyggingskostnadene halvert i forhold til tidligere tider utbygginger.

EPC- kontraktakten er ukjent og lite brukt på landanlegg, også for hovedkonsulenten Linde AG. På Snøhvit ble den tradisjonelle kontraktsformen EPCS, ingeniørarbeider, innkjøp, og byggeledelse, valgt. Linde har intet ansvar for selve byggingen og at anlegget blir ferdig i tide, til tross for at Linde skal levere tegningene i status: Godkjent for bygging.

På grunn av de forsinkede leveranser av tegninger fra Linde, kan Dragados sitte å gni seg i hendene når underlaget ikke kommer tidsnok. Spanjolene har intet ansvar for forsinkelsene. Snøhvit-prosjektet kommer i tidsnød og Dragados mangler kompetanse på å arbeide i parallelle prosesser. De tar en "spansk en" og Statoil må inn å gjøre deres planleggingsjobb. Arbeidet på verftet må fremskyndes til store ekstra omkostninger for Statoil.

Da Linde i tillegg ikke har erfaring i å bygge offshore-anlegg, dvs. kompliserte og store prosessanlegg på svært begrenset flate og med store vektbegrensinger, så var mulighetene for forsinkelser til stede.

Hadde Statoil valgt å følge den normale kontraktstrategien, hvor et av verkstedene med lang og bred erfaring fra å bygge kompliserte offshoreanlegg, med Linde inne som hovedsamarbeidspartner, hadde høyst sannsynlig mye vært spart. For Snøhvitlekteren er og blir et offshoreanlegg i tørrdokk. Det er ikke et landanlegg.

Det burde Statoils ledelse ha forstått da de utviklet kontraktsstrategien og fremdriftsplanen for Snøhvit.

Anders J. Steensen