Valemon-plattformen skal etter planen komme i drift i løpet av året, helst til julaften. (Bilde: André Osmundsen/Statoil)
Valemon-feltet bygges ut med en plattform med stålunderstell, prosessanlegg og boligkvarter med 40 lugarer. Plattformen skal være normalt ubemannet etter at borefasen er avsluttet, og fjernstyres fra Kvitebjørn. (Bilde: Statoil)
Det 9750 tonn tunge lpattformdekket ble løftet på plass i Nordsjøen av Saipem 7000 i juli i år. Det ble fraktet fra Sør-Korea i juni, omkring tre måneder bak skjema. (Bilde: Rosneft)

VALEMON

Valemon kan bli klar til produksjonsstart på julaften

Statoil arbeider på spreng.

Valemon-feltet

  • Inneholder rundt 26 milliarder kubikkmeter gass og fem millioner kubikkmeter kondensat.
  • Blir bygget ut med en ubemannet, bunnfast stålplattform med separasjonsanlegg for gass, kondensat og vann.
  • Gassen vil bli transportert via den eksisterende rørledningen fra Huldra til Heimdal, kondensatet i rørledning til Kvitebjørn for stabilisering og videre transport til Mongstad-raffineriet i Hordaland.
  • Feltet knyttes til eksisterende infrastruktur gjennom rørledninger langs havbunnen. Planlagt produksjonsstart er i løpet av høsten 2014.
  • Statoil er operatør for feltet, mens Petoro har en eierandel på 30 prosent, Centrica 13 prosent og Enterprise Oil Norge 3 prosent.

Plattformen Valemon, prosjektet som har blitt kalt «Statoils store Korea-test», skal etter planen starte produksjonen i Nordsjøen i løpet av fjerde kvartal i 2014.

Nå jobber Statoil for fullt for å kunne åpne Valemon i løpet av året, helst til julaften, skriver Sysla.no.

Feltet inneholder rundt 26 milliarder kubikkmeter gass og fem millioner kubikkmeter kondensat, og blir bygget ut med en ubemannet, bunnfast stålplattform.

Statoils første Asia-prosjekt

Plattformdekket til Valemon er bygget i Samsung-verftet i Sør-Korea, og var det første plattformdekket Statoil har bygget i Asia, noe som har gitt det tilnavnet «Statoils store Korea-test».

Gjennom Valemon-kontrakten med Statoil har Samsung-verftet hatt ansvar for både ingeniørarbeid, innkjøp og konstruksjon av plattformdekket, såkalt EPC.

Kontrakten har en estimert verdi på 2,3 milliarder kroner.

– Det er det første prosjektet der vi gjør EPC i Asia. Det har ikke bare vært en dans på roser. Men både vi og Samsung har lært mye av dette, har Statoils Karl Inge Ulveseth tidligere fortalt Teknisk Ukeblad.

I mai i år var Teknisk Ukeblad i Geoje i Sør-Korea, hvor 600 arbeidere holdt på med å legge siste finpuss på dekket.

Les også: Dette er oljearbeidernes favorittplattformer

Her er plattformdekket til Valemon ved Samsung Heavy Industries, i Geoje, Sør-Korea, i ferd med å bli ferdigstilt i mai i år. Roald Ramsdal

Mye norsk utstyr

Statoil har fått mye kritikk for å svikte norske verft. Men mye av utstyret som er satt inn i Valemon kommer fra Norge.

80 av 120 av utstyrspakkene om bord kommer fra Norge.

For eksempel kommer brannpumpene fra Frank Mohn, livbåtene fra Harding Safety og luftkompressorer samt tørkere fra K.Lund Offshore.

Utenfor plattformen ser vi også noe utstyr som tilhører en av de ivrigste kritikerne av asiatiske verftskontrakter, Ståle Kyllingstad.

IKM har levert utstyr og personell til lekkasjetestingen, der nitrogen og helium brukes.

Les også: Lundin-sjefen: - Dersom vi bare spiller golf, vil vi fortsatt doble produksjonen

Valemon sail away at the Samsung Shipyard on Geoje Island in South Korea on Sunday, June 15, 2014. (Ben Weller/AP/Statoil)
Her fraktes det 9750 tonn tunge plattformdekket fra Sør-Korea til Nordsjøen. Ben Weller

9750 tonn

Det  9750 tonn tunge plattformdekket til Valemon forlot Korea i juni i år, om bord på «Dockwise Triumph».

Opprinnelig var planen at Valemon skulle dra mot Norge ved det første vinduet de hadde sikret seg med tungløftefartøyet Saipem 7000. Dette skulle ha skjedd i mars, men det gikk av forskjellige årsaker ikke.

I slutten av juli ble plattformdekket til Statoils Valemon-prosjekt løftet på plass i Nordsjøen.

Løftet ble gjort med tungløftefartøyet Saipem 7000.

Det kan du se video av under.

Les også: Den russiske ståløya i Arktis har så langt produsert 1,5 millioner fat olje

Produksjon til 2025

Valemon er et krevende reservoar som man har ventet lenge med å utvikle. Det ble funnet helt tilbake i 1985.

– Vi så tidlig at det var et av de mest kompliserte reservoarene i området. Vi trengte moden teknologi for å være godt rustet til å gå inn i dette prosjektet, og det har vi fått nå, har Bjørn Laastad, Statoils direktør for Valemon feltutbygging, tideligere uttalt til Teknisk Ukeblad.

Reservoaret i Valemon er komplisert, både fordi det er oppstykket, men også på grunn av høyt trykk og høy temperatur.

Produksjonen skal altså etter planen i gang i løpet av desember i år, og er ventet å vare minst ut 2025.

TUTV: Se video av monsterskipet som er på vei mot Norge

Ubemannet

Feltet er bygget ut med en plattform med stålunderstell, prosessanlegg og boligkvarter med 40 lugarer.

Plattformen skal normalt være ubemannet etter at borefasen er avsluttet, og fjernstyres fra Kvitebjørn.

Valemon-feltet skal drives fra Statoils driftskontor på Sandsli i Bergen, som del av Kvitebjørns driftsorganisasjon.





Kondensatet vil bli transportert i rørledning til Kvitebjørn for stabilisering og videre transport til Mongstad-raffineriet i Hordaland.  En sjøkabel vil forsyne Valemon med elektrisk kraft fra Kvitebjørn.

Les også:

Yme-eieren bak et av tidenes forsikringskrav: – Vi har en god sak  

Statoil har boret 12 Barents-brønner. Kun én har gitt kommersielt funn  

Teknisk feil gjør at olje for 1,8 milliarder ikke har blitt pumpet opp