Vaktsentral for internett

  • ikt

I de tidligere lokalene til Arendal Fossekompani, i sentrum av byen og like ved et pulserende ferie- og båtliv i Pollen i Arendal, finner vi det forholdsvis nystartede Proseq AS. Selskapet leverer sikkerhet for internett. Men ikke først og fremst i form av brannmurer og viruskontroll. Deres konsept bygger mer på kontinuerlig overvåking av trafikken på nettet. Dette gjør de ved kundetilpassede sensorer og agenter, samt et døgnkontinuerlig bemannet overvåkingsrom.

– På denne måten kan vi se hvem som bruker hva og reagere og beskytte når vi oppdager unormal trafikk og eventuelt misbruk av nettet. Vi selger tillit og sørger for tjenestekvalitet, hvilket har nøye sammenheng med sikkerhetsnivået i nettet. Vi sikrer kunden mot økonomiske tap. Like viktig er imidlertid renomme-tap, sier administrerende direktør Arnt Brox.

Vokser raskt

Proseq ble formelt etablert i fjor sommer med oppstart i september. Otrum AS eier 60 prosent av aksjene, og de ansatte resten. I dag er de 22 ansatte, hvorav to i London, og selskapet har en omsetning på ca. 14 millioner kroner.

Allerede nå er de i ferd med å vokse seg ut av sine lokaler. – Vi er på jakt etter nye, men de må være sentralt plassert i byen. Vi har en stab med unge, urbane IT-ingeniører som liker seg best der, sier Brox. Han tror at antall ansatte fort kan komme opp i 50 - 60 stykker i løpet av et års tid dersom en del av de pågående kontraktsforhandlingene fører frem.

Store aktører

Proseq henvender seg i første rekke til store aktører, og Brox nevner kunder som Alcatel, Glaxo Smithkline, UPC og Worldcom. Internett tjenesteleverandører er en annen kundegruppe. – Gjennom disse nyter også mindre bedrifter godt av våre tilbud, sier Brox.

Han sammenligner kundens datanett en festning. Det vil alltid være små hull. Dersom et stort nok antall leter lenge nok, vil hullene bli funnet. – Og tro meg, det er mange som leter, sier Brox. – Vi følger nøye med i alt som skjer i det internasjonale miljøet, og er raskt ute og tetter eventuelle nyoppdagede hull hos våre kunder før inntrengere kan komme til og gjøre skade. Det er et evig kappløp, sier Brox.

Gnutella-fenomenet

Men det er ikke bare fiendtlige angrep som representerer en utfordring for de som skal føre tilsyn med et datanettverk. For Internett tjenesteleverandører er urettmessig bruk av båndbredde et økende problem.

I den forbindelse trekker Brox frem Gnutella-fenomenet som et eksempel. Gnutella er en åpen, desentralisert protokoll beregnet for å søke etter og finne filer.

Uskyldig nok. Men her har private internettbrukere plutselig et verktøy som kan søke blant millioner av nettsteder med potensielle muligheter for overføring av gigabytes av informasjon, som for eksempel musikkfiler og videofiler.

Tjenesteleverandørens nett har aldri vært beregnet for slik trafikk fra private brukere. Slike trafikkmengder har vært forbeholdt kommersielle kunder som betaler en langt høyere pris. Disse kan så oppleve at de ikke får den tjenesten de har betalt for på grunn av at nettet blokkeres av de nevnte privatbrukerne. Dermed taper internettleverandøren også kommersiell omsetning.

– Overvåking av slik misbruk har vi effektive hjelpemidler for. Det samme gjelder web-servere som dukker opp hos private brukere, sier Brox.