Noen få, men dristige forsøk på å utnytte naturgassen som råstoff til blant annet fiskefôr har blitt gjennomført uten særlig økonomisk hell. Kun én av landets mange ferger bruker naturgass som drivstoff, til tross for at kystskipsfarten er blant landets verste forurensere med hensyn på NOx og svovelutslipp. Metanolfabrikken på Tjeldbergodden fungerer, men har svak inntjening, mens utbygging av gasskraftverk har stått i stampe. Striden felte riktignok Bondevik-regjeringen, men lav pris på elektrisk energi har gjort det umulig for utbyggerne å produsere elkraft basert på naturgass til konkurransedyktige priser.
Men akutt kraftmangel og stigende strømpriser ser ut til å ha snudd utviklingen. Nå er naturgassen det som skal sikre Norge tilstrekkelig energi i fremtiden, både som elektrisk kraft, direkte brukt som energi og råstoffkilde, blant annet for morgendagens drivstoff, hydrogen.
Skritt for skritt forbereder Norge seg for å ta i bruk dette århundrets energi. Arbeiderpartiet og LOs plan for bruk av naturgass er godt mottatt i de fleste kretser, dog tror enkelte at CO2-frie gasskraftverk kan bygges nå. Det er ikke tilfelle, det kreves flere år med forskning og utvikling for å komme dit. Både Statoil og Shell selger i dag løsninger for bruk av gass for oppvarming av boliger, mens Lyse Energi og Gasnor i Rogaland stadig utvikler kundegrunnlaget, slik at halvparten av husstandene om noen år er tilknyttet naturgassnettet.
Dersom gassrørledningen til Polen blir en realitet, kan sentrale deler av Østlandet koples til gasseventyret. Da først vil gassens betydning for Norge gå opp for folk og politikere flest. Dette vil gavne norsk industri og miljø. Derfor er det meget viktig at gassforhandlingene med Polen går i boks.
Anders J. Steensen er ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad
