JOBBSØKNAD: Kristian Hoff (t.v), Håvard Abusdal og Daniel Nordås utelukker ikke at DNV kan friste som arbeidsplass etter at studiene er ferdige neste vår. (Bilde: Tore Stensvold)
LÆRERIKT: NTNU-studentene Kristian Hoff, Daniel Nordås og Håvard Abusdal mener de har lært mye av å jobbe tverrrfaglig i DNVs sommerprosjekt. (Bilde: Tore Stensvold)

Utviklet arktisk borerigg på syv uker

  • Industri

Løsningen er en sirkulær borerigg som på grunn av sin form kan bryte is og raskt kan kobles fra dersom isforholdene blir for vanskelige.

Konstruksjon og logistikk for øvrig medfører at det blir fire ganger dyrere å skulle bore under arktiske forhold på østsiden av Grønland sammenlignet med boring i Nordsjøen.

Spennende og imponerende

DNVs konsernsjef Henrik O. Madsen er begeistret over studentens forslag og imponert over hva de har fått til i løpet av noen uker.

– De har kommet fram til en spennende løsning på en aktuell problemstilling, sier Madsen.

Han påpeker at verden trenger energi og vi trenger olje og gass til den petrokjemiske industri i overskuelig framtid. Det gjør det mer og mer aktuelt å flytte virksomheten til arktiske strøk.

BRYTER: Formen på boreriggen Allu skal bryte ned istypen som finnes er vanlig å østsiden av Grønland. I tillegg kreves konstant innsats av isbrytere.
Mer FoU BRYTER: Formen på boreriggen Allu skal bryte ned istypen som er vanlig på østsiden av Grønland. I tillegg kreves konstant innsats av isbrytere. DNV

Mer FoU

Både Madsen og studentene påpekte at det fortsatt er behov for teknologiutvikling, utarbeiding av standarder og mer kunnskap om isforhold og iskontroll (ice management).

Anslag tyder på at 13 prosent av verdens uoppdagete olje- og gassressurser befinner seg i arktiske strøk. DNV ga de 10 studentene i oppgave å presentere/og presenterer et konsept for "Drilling in Arctic" som skulle være like sikkert og trygt som å bore på norsk sokkel.

Konseptet har studenten kalt Allu, etter det grønlandske ordet for "hull i isen".

Nye løsninger

– Ikke alle tekniske løsninger vi foreslår er testet og prøvd ut, men vi vet det jobbes med dette, sier Kristian Hoff, som studerer subseateknologi.

Han peker spesielt på riserless boring, der boreslam og kjemikalier for å kontrollere trykket under boring ikke følger i marin riser, men i en egen riser.

Ettersom boreplattformen er innkapslet for å gi et stabilt arbeidsklima, føres riser opp i et eget rom som utformes for å absorbere og styre eventuelle eksplosjonskrefter i tilfelle gassutslipp.

KJAPP: I tilfelle presset fra isen blir for stort, kan forankringssystemet slippes raskt, og enkelt kobles på igjen etterpå.
Hurtigkobling KJAPP: I tilfelle presset fra isen blir for stort, kan forankringssystemet slippes raskt, og enkelt kobles på igjen etterpå. DNV

Hurtigkobling

– Skroget har en vinkel og blir smalere nedover slik at is brytes opp når den kommer drivende. Men vi er klar over at trykket kan bli så stort at riggen må kobles fra, sier Daniel Nordås, som studerer marin teknikk ved NTNU. Han viser til at denne skrogformen er testet på en mindre plattform i canadisk farvann.

Borestreng kan frakobles raskt i tilfelle isfjell er på vei og de isbrytende forsyningsskipene ikke har klart å bryte opp isen og dermed truer med å flytte plattformen ut av stilling. I verste fall vil forankringslinene også slippes.

Forkastet skipsform

Nye løsninger sørger for at både forankring og borestreng raskt kan kobles til igjen når plattform enten ved egen hjelp av trustere eller med hjelp fra isbrytere kommer på rett plass igjen.

Håvard Abusdal, som studere marin teknikk ved NTNU sammen med Daniel, forteller at de så på boreskip med skrog som en isbryter som et alternativ, men innså at iskreftene mot et langt skrog ville medføre problemer.

MACONDOLÆRDOM: En oppblåsbar innretning kan ta vare på eventuelle utslipp fra brønnen i tilfelle ulykke.
Dyr rigg MACONDOLÆRDOM: En oppblåsbar innretning kan ta vare på eventuelle utslipp fra brønnen i tilfelle ulykke. DNV

Dyr rigg

Blant forholdene som gjør boring i arktiske strøk fire ganger dyrere enn i Nordsjøen, er selve riggen det mest fordyrende (faktor 0,55), dernest drivstoffutgifter. Behov for to dedikerte isbrytere til å holde isen unna og to isbrytende forsyningsskip, er også kostnadsdrivende.

Logistikken krever også at det plasseres et moderskip utenfor isområdene. Den vil være både nødhavn i tilfelle evakuering og mellomlager for utstyr, som kommer sjøveien fra forsyningsbase i Norge.

Læring på tvers

De 10 studentene er plukket ut blant 220 søkere. Dette er fjerde gang DNV engasjerer en gjeng studenter til å jobbe med en konkret problemstilling og med presentasjon av en løsning som mål. Det er ikke bare ingeniørstudenter, men også økonomer og andre fagfelt involvert.

– Det har vært utrolig lærerikt å få spørsmål og innspil fra de andre studieområdene, sier Håvard Abusdal, som innrømmer at det var en øyeåpner ut fra et snevert teknisk ståsted.

– Vi lærte utrolig mye av de andre i prosjektet. håper de lærte litt om teknologi av oss, sier Daniel Nordås.

TVERRSNITT: Overbygget plattform sikrer arbeidsmiljøet uansett vært. Borestrengen går ned i moonpool i midten- Moonpool ved siden av brukes til ROV-er og vedlikeholdsutstyr. Riser går inn i rommet til venstre der det er containere for boreslam, kjemikalier og til borekaks. Eventuell gassutslipp vil luftes ut. I tilfelle eksplosjon, vil yttervegg og tak blåses ut for å beskytte resten av strukturen.
Jobbmulighet TVERRSNITT: Overbygget plattform sikrer arbeidsmiljøet uansett vært. Borestrengen går ned i moonpool i midten- Moonpool ved siden av brukes til ROV-er og vedlikeholdsutstyr. Riser går inn i rommet til venstre der det er containere for boreslam, kjemikalier og til borekaks. Eventuell gassutslipp vil luftes ut. I tilfelle eksplosjon, vil yttervegg og tak blåses ut for å beskytte resten av strukturen. DNV

Jobbmulighet

Ifølge konsernsjef Madsen ser han flere potensielle DNV-ansatte blant de 10 når de er ferdige med sin masterutdannelse neste sommer.

– Vi har vel pleid å ansette 3–4 av studentene, sier han.

Kommunikasjonssjef Aage Enghaug ser at det er kamp om de gode hodene, men håper de har fristet noen av studentene til å se på DNV som potensiell arbeidsgiver.

– Det er absolutt aktuelt å søke jobb i DNV etter studiene, sier Kristian Hoff. Håvard og Daniel nikker og sier seg enige. Allerede nå kan de skilte med DNV på CV-en.

– Vi har fått et veldig godt inntrykk av DNV, sier Håvard.