Doktorgradsavhandlingen til stipendiat Øyvind Engen ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo kan bety at norsk kontinetalsokkel er mye større i nordområdene.
I fire år har Engen arbeidet med doktorgraden Utvikling av dyphav og kontinentalsokler i Arktis.
Fjell og platå
Undersøkelser av sokkelen viser hittil ukjente havplatåer og undersjøiske fjell.
Ut fra Havrettstraktaten og måten land kan beregne sine økonomiske soner, kan Norge ut fra de nye funnene søke om å få utvidet sine økonomiske grenser og dermed rett til å utnytte naturressursene.
Dersom FN godkjenner søknaden, kan Norge bore etter olje og gass enda lenger nord, der det antas at det finnes store ressurser under havbunnen. Dette krever selvsagt politisk godkjenning, poengterer Universitet i Oslo i en pressemelding.
Sedimentlag
Øyvind Engen (29) har utviklet en ny metode som gjør det lettere å finne tykke sedimentlag som tidligere har vært vanskelig å påvise.
Engens funn kan få betydning for mange andre land som også er interessert i å fastsette mer presist grensene for sine økonomiske soner.
USA og uland
Spesielt USA har vist stor interesse for forskningsfeltet fordi landet ser muligheter for å få kontroll over mer av olje- og gassforekomstene.
Metoden kan også gjøre det enklere for blant andre u-land å finne olje.
Midthavsrygg
I sitt arbeid har moldenseren Engen forsket på utbredelsen av hittil ukjente havplatåer og undersjøiske fjell som viser at vi har tykke sedimentlag i dyphavet nord for Svalbard. Avhandlingen tar utgangspunkt i den såkalte midthavsryggen mellom Eurasia og Nord-Amerika. Kort forklart er dette sprekken som går igjennom Island, og er et populært turistmål på øya.
For 10-15millioner år siden sørget denne sprekken for at Grønland og Svalbard trakk seg fra hverandre. Resultatet kan ha vært klimaforverring og begynnelsen på istiden.
Engen disputerer 22. august.
Ifølge Caplex ble kontinentalsokkel tidligere definert ned til et dyp på 200 meter, der de fleste kontinenatalskråninger begynner. Men den økende økonomiske interessen knyttet til disse områdene, gjorde at også dypere områder ble inkludert. Midtlinjeprinsippet ble så mer og mer akseptert, f.eks. i Nordsjøen.
Kontinentalsokkelkonvensjonen av1958 gir kyststaten suverene rettigheter til utforskning og utnyttelse av kontinentalsokkelens naturlige rikdommer.
