FLOMFARE: Det har ikke vært mer snø i fjellet siden Meteorologisk institutt startet sine målinger i 1971. Dette er Akerselva i Oslo. Foto: Scanpix (Bilde: Junge, Heiko)
FLOMFARE: Det har ikke vært mer snø i fjellet siden Meteorologisk institutt startet sine målinger i 1971. Dette er Akerselva i Oslo. Foto: Scanpix (Bilde: Junge, Heiko)
VIL REGULERE: Spesialrådgiver Are Tomasgard i Industri Energi mener Norge må bruke flomvannet til sin fordel.
PROGNOSE: Kartet viser NVEs prognose for vannføring for 10. - 14. mai.

- Utnytt flomvannet!

  • Kraft

Det har ikke vært mer snø i fjellet siden Meteorologisk institutt startet sine målinger i 1971. Dermed er det mengden mildvær og nedbør som vil avgjøre flomfaren i år.





50 Twh mer

- Flere uavhengige forskere sier vi vil få betydelig økte nedbørsmengder frem mot 2050. Flommer påfører samfunnet store økonomiske tap og menneskelige belastninger, sier Tomasgard.

Han mener at Norge kunne bygd ut minst 50 Twh i ny vannkraftproduksjon uten synlige endringer i naturlandskapet. I dag produserer Norge omtrent 120 Twh. Regjeringen har fastsatt et samlet mål på 30 TWh ny kraft fra fornybare kilder og som energisparing innen 2016.

Les også:



- Naturlig å bygge ut

- I en situasjon hvor klimaendringer skaper vedvarende mer nedbør er det naturlig at energibransjen bygger ut kapasiteten tilsvarende. Dette vil følge en naturlig utvikling mellom ressurstilgangen av nytt vann for kraftproduksjon og utvidelse av kraftverkene basert på en økonomisk vurdering, sier Erik Skjelbred, direktør for produksjon og miljø i Energibedriftenes landsforening (EBL).





- Bare tull

- At Norge kan bygge ut minst 50 Twh vannkraft uten synlige endringer i naturlandskapet, er bare tull. Skal vi oppnå det, må vi bygge ut det vi har av vernede vassdrag, sier Haakon Thaulow, seniorrådgiver i Niva, Norsk institutt for vannforskning.

Thaulow sier opprustings- og utvidelsespotensialet er på 10 TWh.

- Å overføre noe flomvann til eksisterende magasiner for å øke minstevannsføringen, kan være aktuelt. Men dette forslaget er helt på siden av realiteten i Norge, sier Thaulow.





Vanskelig å vurdere

Rune Flatby, avdelingsdirektør for konsesjon og tilsynsavdelingen i NVE, sier det er vanskelig å ta stilling til Tomasgards påstander, ettersom han ikke viser til noen spesifikke prosjekter.

- Hvis vi skal ta vare på flommene, må det nødvendigvis bygges nye magasiner, noe som er konfliktfylt, sier Flatby.

Lars Audun Fodstad, administrerende direktør i Sira-Kvina kraftselskap, sier også at det på generelt grunnlag er vanskelig å vurdere Tomasgards utspill.

- Men vi ser at lokale miljøhensyn må veies mot globale hensyn i større grad enn før. Isolert sett er det mulighet for flere vannmagasiner.





Flomdemping

Skjelbred tror energibransjen til en viss grad kan bidra til flomdemping, avhengig av i hvor stor grad et vassdrag er regulert.

- Her må naturinngrepene ved en utvidelse av magasinene veies opp mot skadevirkninger av flommer, sier han.

Tomasgard er enig:

- Vi må finne en balansegang mellom flomsikring, naturvern og vannkraftproduksjon.

Skjelbred mener kraftbransjen ikke kan redusere flom i en rekke sideelver og mindre vassdrag.