Utfordring i utkant

I laboratoriet til den lille snåsabedriften NeuroZym Biotech AS er det Remme som er sjefen. Her har moldejenta med bioteknologiutdanning fra Universitetet i Tromsø gjort pionérarbeid ved å kvantifisere peptid-mengder – rester fra matproteiner. Stoffet fins i urin fra pasienter med indikasjoner på matintoleranse, og målingen gjøres ved hjelp av massespektroskopi (MS). Nå jakter Remme på grenseverdier.

Analysearbeidet kan få uvurderlig betydning for forståelsen av symptomer som autisme, ADHD, schizofreni, tarmsykdommer og depresjoner. – Dette er langt mer utfordrende enn en rutinepreget laboratoriejobb på et sykehus.

Stort ansvar

Kollegene Thomas Nordengen og Tove Toldnes nikker samtykkende. Sivilingeniøren fra Asker og næringsmiddelteknologen fra Trondheim har i likhet med Remme bredt ansvar i sine respektive utviklingsprosjekt i laboratorieselskapet ZymBio AS og tilhørende datterselskaper. Arbeidet utføres i samarbeid med forskningsmiljø ved Sintef, Rikshospitalet og Universitetet i Oslo.

– Hver av oss har klare roller med stort ansvar, sier Toldnes, som arbeider med utvikling av et biologisk produsert pigmentstoff som farger laks og ørret rød (TU26/01).

Nordengen er den ferskeste i selskapet. Den nyutdannede Asker-gutten jakter på infeksjonshemmende planteekstrakter – en fortsettelse av diplomarbeidet fra NTNU.

Fra by til land

Men tross interessante arbeidsoppgaver kan det tidvis føles ensomt å være enslig innflytter i et så lite samfunn. Resultatet blir gjerne stor gjennomtrekk av medarbeidere i kompetansearbeidsplasser.

– Politikerne fremstiller det så idyllisk. De får det til å høres ut som hele Distrikts-Norge vil blomstre bare vi har høyhastighetskommunikasjon. Men det er jo bare tull, sier bioteknologigründer Gunnar Brønstad.

Med ZymBio AS har han skapt fire kunnskapsarbeidsplasser hjemme på gården Murbræk i Snåsa kommune.

Ikke bare enkelt

Bioteknologien gir store muligheter for næringsutvikling og nye arbeidsplasser, ikke minst i distriktene, skrev nærings- og handelsminister Grete Knudsen i en aviskronikk sist sommer.

Men så enkelt er det ikke. Kunnskapsbedrifter i utkanten møter mange problemer, ifølge Brønstad: – Det er vanskelig å få folk til å bli over lengre tid. Hyppig utstifting av ansatte utgjør et betydelig problem i en bransje som er så til de grader avhengig av kompetanseutvikling og langsiktighet.

Brønstad er storfornøyd med sine tre tilflyttede medarbeidere. Men han har respekt for unge menneskers mål og drømmer, og har ingen garantier for hvor lenge dynamiske bymennesker foretrekker å bo på Snåsa.

– Det er ikke innlysende at vi skal lykkes med virksomhet her, når folk klumper seg sammen rundt kompetansemiljø og underholdningstilbud. Gode laboratoriefasiliteter kan ikke nødvendigvis utkonkurrere folks trang til å ha andre fagfolk og et kunnskapsmiljø rundt seg.

Planter mot infeksjon

Planteekstrakter som kan hemme infeksjoner og dermed redusere antibiotikabruk, er et av produktene som er under utvikling på Snåsa. Firmaet Canor Biotech AS står for dette arbeidet.

Uhemmet bruk av antibiotika, blant annet mot influensa, har ført til spredning av multiresistente bakterier, som gjør at tradisjonelle antibakterielle medikamenter vanskelig tar knekken på kurante infeksjoner. I Norge har det forekommet blant annet multiresistente E.coli-bakterier og gule stafylokokker.

Kartlegger

Canor Biotech driver en omstendelig kartlegging. Et utall kjemiske substanser fra en lang rekke planter skal under mikroskopet. Målet er å finne planteekstrakter som griper inn i den tidligste fasen i en infeksjon – nemlig bindingsprosessen mellom celle og bakterie – og hindrer at bakterien fester seg og dermed unngår infeksjonsspredning.

Bakterier fester seg på overflaten av en vertscelle, for eksempel i svelg, tarm eller hud. – Planteekstrakter med hemmende egenskaper kan danne grunnlag for nye medikamenter som griper inn på et tidligere stadium enn antibiotika, og dermed reduserer antibiotika-bruken, sier gründer Gunnar Brønstad.

Et hav å ta av

I laboratoriet blir celler tilsatt bakterier og forskjellige planteekstrakter, ekstrahert i ulike fraksjoner. Sivilingeniør Thomas Nordengen studerer hvorvidt ulike ekstrakter hemmer bakteriene fra å hefte seg til cellene. Dernest analyserer han de ulike bestanddelene i ekstrakten for å bestemme hva som er den aktive substansen. – Vi har et hav av planter å ta av, og skulle ha arbeid nok til en gang utpå 2030, humrer han.

– Men vi trenger litt flaks. Vi er helt avhengig av å treffe stoffer som faktisk virker. Potensialet er ekstremt stort hvis vi lykkes, både innen humanmedisin og veterinærmedisin.

Parallelt med plantestudiene forsøker Canor Biotech å utvikle mer effektive laboratoriemodeller for infeksjonsstudier. Arbeidet skjer i samarbeid med Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Raffinerer metodikken

Hvilke planteekstrakter som er mest lovende, er foreløpig en godt bevart hemmelighet.

En rekke preparater utviklet fra planter, fins allerede, for eksempel solhattoppløsning til å forebygge eller lindre forkjølelse, eller råmelktabletter mot sår hals. ZymBio deltok i det vitenskapelige dokumentasjonsarbeidet foran introduseringen av sistnevnte.

Mat kan gjøre deg syk

Analyse av peptider er en annen aktivitet på Snåsa. Når proteiner fra mat fordøyes, dannes det peptider. Enkelte peptider kan føre til sykdom. Det er holdepunkter for at bestemte peptider kan gi og forsterke symptomer som autisme, ADHD, schizofreni, tarmsykdommer og depresjoner. Også utslett, migrene og spiseforstyrrelser har vært satt i sammenheng med proteinintoleranse. Proteiner i melk (kasein) og mel (gluten) har særlig vært i fokus.

Proteinintoleransen kan komme av økt peptidutskillelse hos enkelte pasienter eller at kroppen har for lite av de enzymene i fordøyelsesapparatet som bryter ned proteinene. I stedet for å bli omdannet til nyttige aminosyrer, blir halvfordøyd gluten eller melkeprotein omgjort til skadelige peptider. Disse peptidene vandrer inn i blodbanen og videre til hjernen. Herfra kan de skade sentralnervesystemet.

Alene om tester

Følsomme analysemetoder som massespektrometri (MS) og Liquid Chromatography (LC) kan påvise peptider i urin.

Siden mars i år har NeuroZym Biotech AS gjennomført kommersiell analyse av åtte spesifikke peptider i urin. Selskapet er så og si alene om testen, med konkurranse fra kun ett annet selskap i Europa og ett i USA.

Kontroversiell forskning

Analysene skjer i samarbeid med overlege Karl-Ludvig Reichelt ved Pediatrisk avdeling på Rikshospitalet, og brukes til å vurdere om en pasient har proteinintoleranse.

– I dag analyserer vi urinprøver fra pasienter over hele landet, og selger analyseresultat. Vårt mål på sikt er å komme frem til grenseverdier for de aktuelle peptidene, som gjør det mulig å utvikle spesifikke diagnostiske tester, forteller Jannicke Fugledal Remme.

Overlege Reichelt har studert proteinrester hos psykiatriske pasienter i 20–30 år. Sivilingeniør Remme studerer hvordan urinmønsteret for åtte peptider fra matprotein kan reflektere mulige forstyrrelser i stoffskiftet hos blant annet autister. Forskningen er kontroversiell og har terget opp en rekke psykiatere.

Snåsa-gründer Gunnar Brønstad fremholder at forskningen tross alt er gjenstand for stor interesse på verdensbasis: – Kan hende vi vil finne frem til nye peptider som spiller inn, og som eventuelt er patenterbare. I så fall kan dette bli virkelig interessant, sier Brønstad.