Det er teknisk mulig, men utfordrende å legge en sjøkabel på strekningen Simadalen–Kvam, konkluderer det første Hardanger-utvalget, som har sett på teknologiske og økonomiske aspekter ved kabel-planene.
Fire alternative kabeltekniske system er beskrevet i rapporten, disse inkluderer både vekselstrøm og likestrøm.
“Uansett valg av teknologi, er mulig løsning for prosjektet utfordrende og vil kreve mer eller mindre omfattende teknologikvalifisering”, konkluderer utvalget.
Les også:
Utfordrende fjordbunn
Det ansees som mulig å finne en akseptabel trasé for legging av sjøkabler, men det er flere utfordrende områder på fjordbunnen som vil kreve ytterligere geologiske og geotekniske undersøkelser for vurdering av stabilitet og skredfare.
Skredfaren fra land bør ifølge utvalget også vurderes. I tillegg må det gjøres gode terrenganalyser for å finne en brukbar trasé ned en bratt skråning i utløpet av Simadalsfjorden, og opp en 400–600 meter høy og svært bratt skråning utenfor Kvam, ifølge rapporten.
Les også: – Kabel vil koste 5 milliarder
Dyrt
Estimerte investeringskostnader for både vekselstrøms- og likestrømsalternativene er minst 4 til 5 ganger høyere enn for en luftledning, og vil være i størrelsesorden 4,5 til 5,6 milliarder kroner avhengig av valgt teknisk løsning. Investeringskostnadene for luftledningsalternativet er beregnet til 1 milliard kroner.
Merkostnader knyttet til økte energitap i kabel kontra luftledning er mellom 200 millioner og 1,2 milliarder kroner, avhengig av hvilket alternativ som velges.
Les også: – Sjøkabel blir dyrt og vanskelig
Flaskehals
Den andre av de fire rapportene har sett på virkninger for kraftsystemet ved kabling. Rapporten slår fast at det er begrenset produksjonskapasitet på høyspentkabler på 400 kV spenning. Det kan utgjøre en flaskehals og forsinke utbyggingen.
Dessuten kreves det spesielle fartøyer for å legge og reparere kabler. Disse finnes i et veldig begrenset antall, noe som kan utgjøre en usikkerhet både i byggeperioden og i forbindelse med forsyningssikkerheten når kablene kommer i drift.
En økt grad av kabling i nettet fører imidlertid ikke til at det blir vanskeligere å koble til småskala kraftproduksjon, ettersom disse kobles på lokal- og regionalnettet, ifølge rapporten.
Smitteeffekt
Utvalg 4 har sett på de samfunnsøkonomiske virkningene av sjøkabelalternativet. Det påpeker at det er flere landskapsregioner i Norge som har karakter av å være nasjonale og regionale fellesgoder.
“Valg av sjøkabel på strekningen Sima-Norheimsund vil føre til endret praksis når det gjelder håndtering av miljøkonflikter ved luftledninger i sentralnettet og kan derfor utløse økt krav om sjø- eller jordkabel i en rekke foreliggende nettinvesteringsplaner”, slår rapporten fast.
30 milliarder
Siden kabling har vesentlig høyere investeringskostnader, vil økning i bruk av kabler påvirke sentralnettstariffen. Utvalget vurderer merkostnaden av endret kablingspraksis til å være 30 milliarder kroner, inkludert Sima-Samnanger investeringen.
Utlignes dette beløpet på alle husstander i Norge, blir det et årlig beløp på 730 kroner i 35 år. Dersom merkostnaden fordeles på strømforbrukerne innen alminnelig forsyning etter forbruk – husholdninger og næringsliv – svarer dette til en økning i strømregningen på omkring 2,7 prosent, det vil si omkring 350 kroner for en husstand som bruker 20 000 kWh årlig, ifølge utvalget.
Les også: – Enøk er løsningen
