Utdannes til ledighet

  • Arbeidsliv

For bare litt over et år siden sto arbeidsgiverne i kø ved samtlige av landets utdanningsinstitusjoner innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å sikre seg de beste kandidatene. De ga til og med studenter tilbud om jobb før de var ferdige med utdanningen. Det var dessuten en utstrakt lobbyvirksomhet og politisk påtrykk fra næringslivet for å få økt utdanningskapasiteten.

Men pendelen svinger fort, og den svinger langt. Situasjonen i telemarkedet er dramatisk forverret det siste året. Det gjelder både for leverandører og operatører. Europeiske operatørgiganter som BT, France Telecom og Deutsche Telekom har sagt opp titusener. Storkonkursen i KPNQwest har ikke gjort bildet bedre. Regnskapsmanipulering i milliard-dollar klassen i WorldCom fører til ytterligere en storkonkurs i telekombransjen og flere kan følge i dragsuget.

Bekymret

I denne sammenhengen blir våre hjemlige konkurser i Enitel, Broadband Mobile og ITWorks små.

- Men situasjonen kan bli alvorlig for norsk telekomnæring. Dersom utviklingen fortsetter uten bedring i overskuelig fremtid, vil mange måtte omskoleres og gå over i annen virksomhet. Den dagen markedet snur, vil kompetansen ikke lenger være tilgjengelig, sier professor Nils Holte, Institutt for teleteknikk ved NTNU.

Han er også bekymret på vegne av sine nyutdannede studenter. Årets kull fra NTNU teller et femtitall studenter som på en eller annen måte er kvalifisert for jobb innen telekom.

- Noen få har fått seg jobb, enten her hjemme eller i utlandet. Men de aller fleste sliter. Det er svært få stillinger utlyst. Fordelen for oss på instituttet er naturligvis at vi får svært mange og gode søkere til våre stipendiatstillinger, stillinger som knapt noen ville ha for vel et år siden på grunn av lønnsbetingelsene, sier Holte.

Faller i kurs

Ericsson har til nå vært Norges største arbeidsgiver blant telekomleverandørene. Men staben er nesten halvert i løpet av forholdsvis kort tid. Ericssons konsernledelse har dessuten nylig varslet at de vil vurdere strukturen i selskapets utviklingssentra. Hvorvidt dette kommer til å få innvirkninger for de som fortsatt har jobb i Ericsson Norge AS, vet vi foreløpig ikke. Men det skaper ytterligere usikkerhet i rekkene.

Og imens raser kursen på Ericsson-aksjen på Stockholmsbørsen i bratt utforbakke. Før ferien gikk den under 14-tallet. Dette er det laveste kursnivå på syv år og mindre enn en tiendedel av verdien på topp for et par år siden. Dette går også utover 750 000 svensker. Ericsson-aksjen er nemlig blant Sveriges største folkeaksjer.

Det er ikke lett å finne glupe løsninger for bedre inntjening i dagens marked. I de harde trettiårene satset LM Ericsson på diversifisering. De begynte å lage spoler, etablerte Aktiebolaget Svenska Elektronrør, og kastet seg på datidens suksess nummer en; kassaapparater. Men det stoppet ikke med det. De produserte en stund også brannalarmsystemer, tidsregistrering- og tidskontrollsystemer, barometere, høydemålere og campingsenger!

Det siste tiåret har imidlertid Ericsson, og mange andre selskaper, vært meget fokusert på kjernevirksomheten. Slik markedet har utviklet seg, kan det være de angrer seg en smule. Det kunne kanskje vært fint å ha et par ørsmå støttehjul i maskineriet. Men kanskje ikke akkurat campingsenger.

Lys i sikte?

Nei, sier telekom rådgivningsselskapet Analysys i en nylig utgitt rapport om europeisk telekommarked de kommende fem årene. De gir likevel et streif av håp i og med at de innrømmer stor usikkerhet omkring utviklingen fremover.

Usikkerheten er ifølge Analysys i hovedsak knyttet til tre hovedfaktorer; hvor stor etterspørselen etter nye tjenester blir, hvor vellykket nye mobile datatjenester blir, og eventuelle regulatoriske endringer.

De drister seg også til tallfesting av markedet i 2007; 318 milliarder euro i beste fall, og 285 milliarder euro i verste fall. De har også utviklet tre ulike scenarier for utviklingen, og råder aktørene i markedet til å gjøre det samme. I klartekst betyr antagelig det: Vær forberedt på det verste.