– Har noen sagt det?
– Ja, unge Carl. Hvem ellers?
– Hva sa han?
– Han sa rett ut at det er bare rett og riktig at de som leverer, belønnes for det. Carl kunne fortelle at det er slik næringslivet er, sa Andreas.
– Men nevnte han ditt navn?
– For så vidt ikke. Men det er åpenbart at jeg er en av dem han sikter til. Jeg og flere av dem som har bygget opp denne bedriften, sa han.
– Kravene til effektivitet har økt de siste årene.
– Det er riktig. Men er det virkelig slik at vi jobber langsomt? Er jeg langsommere enn deg?
– Du har muligens litt tyngre for å kaste deg rundt når endringer skjer og ting må gå fort. Men du er ikke langsom. Da hadde du ikke jobbet her.
– Jeg tror unge Carl prøver å bli kvitt meg. Han vet at han ikke får meg sparket, men jeg tror han prøver å få meg over i en annen avdeling, sa ingeniørøkonomen.
– Da slipper du å jobbe for ham, sa jeg.
– Sant nok. Men da vinner jyplingen, sa han.
– Dette er en kamp du vanskelig kan vinne. Han er prosjektleder, og er i praksis sjefen din, sa jeg.
– Hm, sa han.
– Har dere sett dette? Gammel-Erik sto foran oss med en e-post-utskrift i hånda.
– Hva er det?
– Ledelsen innkaller til allmøte i morgen. Temaet er underskuddet siste kvartal, sa han.
– Underskudd? Gikk vi ikke med et lite overskudd?
– Det så slik ut. Men grunnen var salget av Rolfsens aksjepost. Selve driften gikk med underskudd.
– Er det mulig?
– Åpenbart. Nå sier ryktene at det går mot oppsigelser. De eldste skal ut med sluttpakker, sa Erik.
