Usikkert mobilutfall i Baneheia

  • ikt

Onsdag kommer det såkalte mobiltelefonbeviset opp for retten i Baneheia-anken i Agder Lagmannsrett i Arendal. Spørsmålet er om mobiltelefonen til en av de drapsdømte kan nagle ham til eller frikjenne ham fra drapene på to barn i mai 2000.

Det er på det rene at vedkommende sendte to tekstmeldinger fra sin mobiltelefon til en venninne rundt tidspunktet da han etter aktors påstand skal ha begått drapene sammen med en annen person. Disse tekstmeldingene har gått via basestsjon A på Eg noen kilometer unna åstedet.

Uenige eksperter

På oppdrag fra aktor utarbeidet konsulentbedriften Teleplan en rapport som tar for seg de tekniske forholdene og dekningsgraden til Telenor Mobil på åstedet. Ekspertene fra Teleplan, som er de fremste på dette i landet utenom mobiloperatørene i Telenor og NetCom, konkluderte forsiktig med at det kan ha vært mulig kontakt mellom den drapsdømtes mobiltelefon og basestasjonen på Eg.

Telenors egne eksperter har imidlertid gjort kontrollmålinger på to forskjellige tidspunkt, og kommet fram til det motsatte. Vedkommende som sendte tekstmeldinger fra den drapsdømtes mobiltelefon rundt tidspunktet for drapene, kunne ikke ha gjort det i umiddelbar nærhet av åstedet.

Statistisk problem

- Jeg vil si dette er et statistisk problem. Det kan finnes områder i randsonen rundt dekningsområdet der det vanligvis ikke er kontakt, men hvor man likevel ikke kan utelukke det, sier professor Gunnar Stette ved NTNU.

Han er rask med å legge til at han ikke kjenner denne saken annet enn fra media. - Likevel forundrer det meg at ekspertene kan trekke så forskjellige konklusjoner av dette. Selv om parameterne er uoversiktlig mange, bør de kunne enes om enten den ene eller den andre konklusjonen, eller at forholdene er så usikre at de ikke kan trekke bastante konklusjoner.

Svært mye spiller inn

Han forteller en lang rekke forhold spiller inn på hvor og hvor langt dekningen rekker: Fri sikt, jordsmonn, atmosfæriske forhold og reflekser.

- Bare refleksene gir en nesten uendelig variasjon av muligheter. Radiobølgene «ser» ikke speilblanke flater, men ru overflater som sprer bølgene i en mengde retninger. De kan reflekteres i vegetasjon, snøflekker, vannspeil, steiner, fjellvegger og svaberg. Da sier det seg at kontakten mellom en mobiltelefon og en basestasjon ikke bare kan variere fra kvadratmeter til kvadratmeter, men også fra dag til dag. Her er det mange usikkerhetsmomenter, understreker Stette.

Ser man bort ifra alle usikkerhetene som refleksjonene gir, kan signalene mellom telefonen og basestasjonen gi en god pekepinn på hvor telefonen befinner seg i terrenget til enhver tid. Antennene på basestasjonene peker vanligvis i tre retninger.

Dermed vet de i hvilken 120 graders sone telefonen befinner seg. Systemet kan også anslå distansen mellom stasjonen og antenna. Men her spiller også refleksjonene inn som et usikkerhetsmoment.