Usikker energitilførsel

  • offshore

Mongstad: Det krever mye energi for å koke/destillere 10 millioner tonn olje i året. I dag har anlegget to store kjelanlegg på henholdsvis 330 MW og 400 MW. I tillegg er det behov for 60 MW elektrisk kraft.

- Vi forbruker like mye energi som Oslo by, forteller informasjonssjef Kåre Ness. - Energitilførselen og energisikkerheten er raffineriets største utfordring.

Energibruken på Mongstad medfører at anlegget i dag har Norges største enkeltutslipp av CO 2. I tillegg kommer andre gasser som NO x og SO 2.

- Vi ønsker å konvertere til en mer miljøvennlig energibruk og planlegger et nytt energiverk, forteller Ness. Planen er å erstatte en av dagens store oljekjeler med et nytt energianlegg. Dette anlegget skal produsere damp og elektrisk kraft, pluss lavtemperatur vann som kan brukes av andre interessenter i tilknytning til industrianlegget på Mongstad.

2x120MW

Det nye energianlegget skal bestå av to120 MW gassturbiner som utstyres med et kogenereringsanlegg for å produsere damp. Gassturbinene kan bruke naturgass som drivstoff.

- Tanken er å inngå en avtale med Troll-anlegget på Kollsnes. De må om ikke altfor mange år, i 2014, øke krafttilførselen fordi de må inn med ekstra kompressorer for å opprettholde produksjonen fra Troll-feltet. Vi leverer strøm til Kollsnes og nettet, mens vi får gass i retur fra Kollsnes, sier Næss.

Energiverket skal erstatte det planlagte gasskraftverket på Kollsnes som Naturkraft har konsesjon på å bygge.

Miljøbevegelsen skeptisk

Planene møter stor motstand, fordi det vil medføre økte CO 2-utslipp fra Mongstad, fra1,5 millioner tonn ca 2,3 millioner tonn.

Fra Statoils side vil dette energiverket kunne dekke Trolls kraftbehov i fremtiden. Anlegget skal bygges i tilknytning til Mongstad. Tanken er at kjølevannet skal brukes til oppdrettsanlegg for torsk og piggvar. Videre arbeider Statoil med planer om å bygge et renseanlegg når teknologien for CO 2-rensing er tilgjengelig. Planen er da å kunne sende CO 2 ut i rør til Gullfaks-feltet hvor klimagassen sendes ned i reservoaret som en drivgass på tampen av feltets levetid.

Sammen med eventuell CO 2 fra Grenlandsområdet vil dette kunne bli store nok mengder til å kunne brukes som drivgass i oljebrønner. Ness understreker at planene fortsatt er på et svært tidlig stadium, og at mange parter må bli enige for å gå for en slik løsning.

På sikt vil det nye energianlegget bli meget miljøvennlig.