Urfolk bekrefter klimaforsking

I fire år har klimaforskere fra de åtte landa som har til dels arktisk klima studert klimapåvirkningen.

Konklusjonen er nedslående: Klimaskiftet i nordområdene er i gang - og det går raskere enn antatt.

Klimaet i Arktis endrer seg raskere enn i resten av verden. Den gjennomsnittlig årstemperatur i Arktis har økt om lag dobbelt så mye som på lavere breddegrader de siste tiårene.

Det er klare tegn på oppvarming i Arktis i form av smelting av isbreer og havis og en kortere snøsesong, kommer det fram i studien til ACIA - Arctic Climate Impact Assessment.

ACIA-utredningen er resultat av arbeiet til forskere fra de åtte arktiske landene - Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA.

De har gjennomført en omfattende vurdering og analyse av hvilke konsekvenser klimaendringer vil kunne ha for miljø og samfunn i Arktis. Det fireårige prosjektet er gjennomført i regi av Arktisk Råd, og mer enn 250 forskere har deltatt, ifølge en pressemelding fra Cicero.

Vitenskap og observasjon

Direktør Lars Otto Reiersen i Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) har vært i ledelsen for ACIA-utredningen. Han understreker det unike i selve prosessen omkring utredningen.

-Det har vært en fantastisk prosess der forskere og urbefolkning har samarbeidet. Urfolks kunnskaper og observasjoner er en viktig kilde til informasjon om klimaendringer. Sammen med informasjon fra vitenskapelig forskning indikerer denne kunnskapen at betydelige endringer allerede er skjedd, sier Reiersen.

Direktør Pål Prestrud i CICERO Senter for klimaforskning regner med at oppvarmingen i Arktis vil fortsette.

-Ytterligere arktisk oppvarming med 4-7 grader er sannsynlig de nesten 100 årene, sier Prestrud, som er nestleder i den internasjonale utredningen Arctic Climate Impact Assessment (ACIA).

-Temperaturøkningen i Arktis er om lag det dobbelte av hva som forventes globalt i samme periode, og det som skjer i Arktis kan være et barometer på de globale klimaendringene, sier han.

Mindre refleks

Forbrenning av kull, olje og gass er blant de aktivitetene som har medført økte globale konsentrasjoner av karbondioksid i atmosfæren. Det er vitenskapelig enighet om at disse utslippene er årsak til det meste av den globale oppvarmingen.

- Oppvarmingen i Arktis har også ringvirkninger for resten av verden. Snø og is i Arktis reflekterer solstråler, og når snø og is smelter, avdekker dette mørkere land og havoverflate. Dette øker absorpsjonen av solvarme og bidrar til ytterligere oppvarming av jorda, sier Pål Prestrud.

I framtiden kan vi regne med at det vil regne og snø mer, vintrene blir kortere og varmere og både is- og snømengde blir mindre. Økt smelting av isbreer og økt tilførsel av vann fra elver tilfører mer ferskvann til havet, noe som hever det globale havnivået og muligens kan redusere sirkulasjonen i havet som sørger for å bringe varme fra tropene til polområdet.