Uprioritert ønskedrøm

40 prosent vekst er målet fra dagens 14,5 prosent. I dette distriktet har de reisende i årevis ergret seg over gammelt materiell, overfylte vogner, lang reisetid og stadige forsinkelser. Kan Oslopakke 2 ordne opp i dette sørgelige virvaret?

I en sammenlikning mellom 13 andre europeiske byer kjører oslofolk mest bil, over halvparten gjør det.

I dag får osloregionen lite tilskudd til kollektivdrift i forhold til de andre byene i Europa. Så er det da heller ingen andre nordiske byer der så få reiser kollektivt som i Oslo.

Er det for å bøte på dette at Lillestrøm er så kreative at innfartsparkering med bil plutselig skal koste penger? Ti kroner dagen. Det øker i hvert fall ikke motivasjonen for å reise kollektivt.

En spørreundersøkelse i distriktet viste at 37 prosent visste om planene om å oppgradere kollektivtilbudet. Men bare seks prosent visste at dette innebar økt egenbetaling.

Kollektivtransport med kunden i fokus heter et hefte fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Den vinklingen har vi ikke merket mye til i våre 30 år som kollektivreisende i distriktet.

Folk flest reiser kollektivt den dagen det er fordelaktig for dem selv med komfort, forutsigbarhet, barnehage, handling, tid og økonomi inne i regnestykket. Ytterst få spanderer penger, tid og ergrelser på håpløse arbeidsreiser selv om det kanskje kan gi redusert veibehov og mindre forurensning.

Dessverre legges det ned mye mer tid i å pønske ut hindringer for bilbruk enn i positive alternativer. I tillegg er det ikke mange som innser at investeringer i kollektive løsninger må følges opp med vedlikehold – og at service er et verdifullt virkemiddel.