De tre hovedmotstandere som er igjen i den en gang så tallrike Unix-flokken har lansert nye eller oppgraderte versjoner. IBM og Sun har lagd nye toppmodeller, mens HP, som allerede har lansert sin Superdome i denne klassen, kommer med en ny maskinserie i mellomklassen basert på en ny prosessor i PA-RISC serien; 8700.
For noen år siden ventet mange på at Windows-bølgen ville feie Unix bort fra salgsstatistikkene, men det har ikke skjedd. Unix holder seg bemerkelsesverdig godt. Operativsystemet er mer stabilt og mer skalerbart enn Windows. Dessuten er dette en 64-bits verden som gjør det mulig å adressere enorme minneområder, der 32-bits kommer sørgelig til kort. UNIX-leverandørene kan også lokke med Linux som alternativ på maskinene, som etter hvert har fått en betydelig markedsandel på tunge servere.
Nye prosessorer
Den mest spennende prosessoren er nok IBMs Power 4. Den har vært under utvikling i flere år og har to prosessorkjerner på samme brikke. I tillegg kan den skilte med en klokkefrekvens på opptil 1,3 GHz, og det er svært høyt for 64-bits prosessor i denne klassen. Ifølge IBM kommer de snart med utgaver fra 1,5 til 2 GHz. Regatta er navnet på den nye serveren IBM har utstyrt med den nye prosessoren. Den kan ha opptil 32 av de nye silisiumvidundrene under panseret.
I dag er det bare Sun, IBM og HP som har troverdige 64-bits prosessorer. Både Mips og Alpha vil bli skiftet ut med Intels Itanium, når den kommer i en skikkelig utgave, og både HP og IBM vil komme med Itanium-varianter.
Hard konkurranse
TPC-C er en av de forjettede parametrene alle serverleverandører strever etter. Den forteller hvor mange transaksjoner en slik superboks klarer å tygge gjennom pr tidsenhet. Men, som alltid, her er det mange fallgruver. Det er flere utgaver av testen, og Sun ønsker ikke å oppgi slike tall. De vil heller at ytelsen med reelle applikasjoner skal legges til grunn for slike målinger.
Det er ikke bare ren ytelse som teller i dette markedet. Fleksibilitet med tanke på oppdeling av maskinen, slik at den kan oppføre seg som flere maskiner samtidig, er viktig, De store ressursene i slike kjempemaskiner må enkelt kunne flyttes dit de trengs for å optimalisere systemet, eller gi prioritet til enkelte oppgaver.
Driftssikkerheten er også viktig, og alle leverandørene sikter mot alle nitallene en stormaskin kan oppvise. Stormaskiner, slik som de IBM leverer, skryter av at de har en oppetid på 99,99999 prosent av tiden. Det er mer enn noen Unix-server kan oppvise, men alle de nye modellene haler innpå.
Billigst
Det er ikke nødvendigvis noen fordel å ha et høyt antall prosessorer i dette markedet. Svært mange av serverne kjører Oracle-databaser, og lisensbetalingen prises gjerne for hver prosessor. Derfor blir det billigere å kjøre databaser med få og sterke prosessorer, enn med mange svakere.
Den programvaren som er utviklet for de ulike Unix-plattformene, enten den er kommersiell eller egenutviklet, er en vesentlig faktor som binder kundene til plattformen. Selv om den ene eller andre boksen er billigere, er det prisen for å flytte programvaren som bestemmer. Det betyr at svært mange kunder vurderer å bytte leverandør bare når de innfører helt nye systemer. Sun har hatt fordelen av å være et rent Unix-selskap, mens de andre konkurrentene har støttet en lang rekke operativsystemer. Det har gjort at programvaren gjerne har dukket opp på Sun først og har gitt selskapet en fordel på dette området. Om det er nok til å holde igjen for den steinharde satsingen på pris/ytelse som HP og IBM har satt inn, får tiden vise.
