FERDIG I 1851: Universitetsbygningene på Karl Johans gate 47 i Oslo sentrum er Norges eldste universitetsbygninger, og en del av Universitetet i Oslo. (Bilde: Scanpix)

Universitetspionerene

Helt siden midten av 1600-tallet ønsket Norge seg et universitet. Men svaret fra den dansknorske kongen var alltid at det ikke var penger til slike ekstravaganser. Dessuten var det jo et universitet i hovedstaden København og det kunne jo betjene det norske behovet.

Helt siden midten av 1600-tallet ønsket Norge seg et universitet. Men svaret fra den dansknorske kongen var alltid at det ikke var penger til slike ekstravaganser. Dessuten var det jo et universitet i hovedstaden København og det kunne jo betjene det norske behovet. Frederik 6. av Danmark.

Men nordmennene gav seg ikke og maste videre. På 1770-tallet var det faktisk planer om å bygge et universitet i Kristiansand. Det skulle betjene behovet i Norge og på Jylland, men planene gikk tapt i intriger og en henrettelse.

På begynnelsen av 1800-tallet ble det mer fart i planene. I 1805 hadde Norges rikeste mann, Bernt Anker, dødd, og testamentert avkastningen av formuen til norske studenter. Dessverre forsvant den enorme formuen Anker hadde bygget opp i årene etter. Den engelske blokaden av Danmark-Norge gjorde at tømmereksporten stoppet opp i tillegg til at et enormt tømmerlager i Christiania brant.





Pengene kommer

I 1809 ble Norges Vel opprettet av norske borgere i København for å fremme Norges sak. Og en av dem var universitetssaken. De gjennomførte landets gjennom tidene største pengeinnsamling og fikk inn 800 000 riksdaler fra 3600 givere. De fleste var svært velstående eller bønder.

opprettet av norske borgere i København for å fremme Norges sak. Og en av dem var universitetssaken. De gjennomførte landets gjennom tidene største pengeinnsamling og fikk inn 800 000 riksdaler fra 3600 givere. De fleste var svært velstående eller bønder. Niels Treschow.

Det fjernet en del av kongens argumentasjon om at han ikke hadde råd. Så, den 2. september i 1811 bestemte kong Fredrik 6. at Norge skulle få sitt universitet, det Kongelige Fredriks Universitet. På Kongsberg.

Da ble det liv. Mange mente at Kristiania var det åpenbare stedet hvor universitetet burde ligge. Spesielt Niels Treschow, som var professor i filosofi i København, gikk inn for Christiania. Det tok ikke lang tid før kongen ombestemte seg og så ble det Christiania, som den gangen ikke var store byen.





Gavmild

Når først kongen hadde bestemt seg så åpnet han lommeboken. Han gav personlig Tøyen Gård til universitetet. Dessuten bestemte han at det nye universitetet kunne få et veldig stort antall bøker som universitetet i København hadde to av.

En annen viktig del av ressursene som det nye universitetet trengte var lærerkrefter. De kom fra Kristiania Katedralskole og fra Universitetet i København. I 1814 ble det også flyttet over lærerkrefter fra Bergseminaret på Kongsberg.





Selvstendighet

Alt dette skjedde midt oppe i slutten av Napoleonskrigene, der Danmark-Norge støttet Napoleon. Det skulle bli skjebnesvangert for helstaten fordi seierherrene, med England i spissen, tvang Norge fra Danmark og inn i en union med Sverige. Men ikke før vi selv hadde erklært oss selvstendige og skrevet en grunnlov etter mønster fra den franske og amerikanske.

Alt dette skjedde midt oppe i slutten av Napoleonskrigene, der Danmark-Norge støttet Napoleon. Det skulle bli skjebnesvangert for helstaten fordi seierherrene, med England i spissen, tvang Norge fra Danmark og inn i en union med Sverige. Men ikke før vi selv hadde erklært oss selvstendige og skrevet en grunnlov etter mønster fra den franske og amerikanske. Grev Wedel Jarlsberg

Da båndet til Danmark brutalt var kuttet ble viktig å utdanne folk som kunne drive landet videre. Vi trengte alle slags byråkrater, prester og leger. Den svenske kong Karl Johan gjorde ingen ting for å stoppe det nye Kongelige Fredriks Universitet, som til og med fikk beholde navnet.

Det nye universitetet begynte i det små i 1813 og det første året var det bare 18 studenter. Tallet vokste raskt og i 1836 var antallet kommet opp i 700. Selv om unionen kneblet den norske selvstendigheten fikk universitetet er svært viktig rolle i å bygge den opp. Her utdannet de den eliten som etter hvert ble så viktig for at vi kunne erklære oss som et selvstendig land i 1905.





Fakulteter

Den opprinnelige planen for universitetet, som grev Wedel Jarlsberg stilte seg bak, var at det skulle undervise bredt i både humaniora og naturfag. Planen innebar åtte fakulteter. Siden universitetet i København var et humanistisk universitet så skulle ikke de to overlappe hverandre for mye.

Planen innebar åtte fakulteter. Siden universitetet i København var et humanistisk universitet så skulle ikke de to overlappe hverandre for mye. Georg Sverdrup

Det var en ide som Treschow støttet. Han var opplysningsmann, som det het på den tiden, og ville ha stort fokus på naturvitenskapene. Grev Wedel Jarlsberg var også en varm tilhenger av naturvitenskapene. Den rike eliten hadde skoger og industri og skjønte betydningen av teknologi og vitenskap.

På den andre siden sto Georg Sverdrup. Han ble professor i gresk og universitetets første bibliotekar og ønsket et universitet i humanistisk ånd. Det vil si at antikkens språk, ved siden av historie og filosofi var et nødvendig grunnlag for all vitenskapelighet da det hevet studentene intellektuelt.

Etter at landet ble selvstendig og fokus ble utdannelse av embetsfolk vant dette synet frem: Antallet fakulteter ble halvert og hovedvekten var humanistisk. De fire første fakultetene ble filosofisk fakultet, Teologi, Medisin og Jus.





Naturvitenskapene vokser frem

I starten var naturvitenskapene sett på som en integrert del av det filosofiske fakultet. Det var en sammenheng mellom filosofi og naturvitenskap.

Ut over 1800-tallet var naturvitenskapen preget av stor utvikling og troen på teknologi og naturvitenskap vokste.

En sentral person på universitetet var Christopher Hansteen. Da Hansteen skulle oppta sin posisjon ved Universitetet i Oslo måtte han reise fra København, men Hansteen nektet å reise via Sverige hvor de forlangte at reisende måtte sverge lojalitet til den svenske konge. Derfor seilte han til Kristiania, men opplevde å bli forfulgt av et svensk kaperskip og fanget av en engelsk fregatt. Men Hansteen klarte forunderlig nok å snakke seg ut av knipa.

Da Hansteen skulle oppta sin posisjon ved Universitetet i Oslo måtte han reise fra København, men Hansteen nektet å reise via Sverige hvor de forlangte at reisende måtte sverge lojalitet til den svenske konge. Derfor seilte han til Kristiania, men opplevde å bli forfulgt av et svensk kaperskip og fanget av en engelsk fregatt. Men Hansteen klarte forunderlig nok å snakke seg ut av knipa. Christopher Hansteen

Og bra var det for Hansteen ble en viktig mann. Ikke minst for å fremme naturfagene ved universitetet. Hansteen etablerte universitetets astronomiske observatorium og sto bak Astrofysisk institutt og Justervesenet. Hans arbeid var viktig for opprettelsen av Meteorologisk institutt som kom i 1866.

Innen medisin ble det også gjort store fremskritt. I 1813 ble Michael Schielderup professor i anatomi og arbeidet der til han gikk av i 1836. På det tidspunkt hadde han utdannet alle legene i Norge. Han fikk også en ilddåp som professor fordi det brøt ut pest i Kristiania i 1814 og Schielderup måtte hjelpe til å begrense utbruddet.

En annen betydningsfull mann i starten var Fredrik Holst. Han var den første som tok doktorgraden ved universitetet i 1917, og det ble feiret med pomp og prakt som en nasjonal begivenhet. Holst fikk sammen med Sverdrup oppgaven med å bygge opp Rikshospitalet som åpnet i 1826.





Lite

Hadde ikke Bernt Ankers formue gått tapt, hadde man trolig hatt penger nok i starten til å oppføre bygninger, og da er det sannsynlig at universitetet hadde ligget på Tøyen.

I starten leide universitet ulike lokaler i Kvadraturen. Fra 1820 til 1852 holdt det til i Prinsens gate 20, som etter hvert ble alt for lite. Det ble behov for å bygge nytt. Opprinnelig var planen å legge bygningen til Kontraskjæret, men da arkitekt Linstow la fram planene for slottet og aksen til Stortinget ble det bestemt at Karl Johans gate var stedet.

Da de nye byggene åpnet i 1852 var det naturvitenskapene som dominerte ved universitetet.





Startet tidligDEN TIDLIGE STARTEN: Historien om de første 50 år stilles ut i utstillingen "Universitetspionerene" i Gamle Rådhus fra 18. august til 18. desember. UiO

Startet tidlig

Studentene begynte å studere når de var 17 år gamle og tok da preliminæreksamen.

I praksis var dette Artium, da det var en forutsetning for videre studier, med hovedvekt på gresk og latin.

Så studerte de videre og tok annen eksamen hvor de fortsatte med klassiske språk og filosofi var tema. Deretter kunne de begynne på selve profesjonsstudiet.

I 1845 ble annen eksamen revidert og naturfagene kom inn og erstattet de klassiske. De to første eksamenene kan kanskje sammenliknes med et slags bachelorstudium i dag og de fleste sluttet etter å ha avlagt disse mens et mindretall gikk videre til en embetseksamen.