Universets ekspansjon

Østvang har sett på den logiske muligheten for at våre begreper om rom, tid og gravitasjon må modifiseres, med effekter som er uobserverbart små for dagligdagse fenomener, men som får betydning på store avstander.

Grensene for vår naturvitenskapelige erkjennelse er i stadig utvidelse. Spesielt i forrige århundre ble det klart at fysikkens lover og fenomener for prosesser som opptrer på svært liten skala (som i atom- og elementærpartikkelfysikk) er dramatisk annerledes enn dem vi er vant til i dagliglivet.

Hva skjer når man går i motsatt retning, og studerer de prosessene som opptrer på svært stor skala, som i galakser og galaksehoper?

Her kan vi ikke sette opp kontrollerte eksperimenter, men må nøye oss med å observere universet slik det er. Kvaliteten og spekteret av de observasjoner som kan gjøres er imidlertid blitt meget bedre de siste årene. Denne utviklingen kan ventes å fortsette når nye rombaserte observatorier blir skutt opp om få år. Dette er derfor en gunstig tid for teoretisk studium av fenomener som involverer svært store avstander.

Det finnes flere observasjoner som gir vitenskapelig motivasjon for å studere alternative modeller for universets ekspansjon. Et eksempel på slike observasjoner er den anomale akselerasjonen man har observert for spesielt Pioneer 10-sonden.

Pioneer 10 ble skutt opp av NASA i mars 1972, og var med sitt møte med Jupiter i desember 1973 den første romsonde som besøkte en av de ytre planetene. Sonden er nå på vei ut av solsystemet, i en avstand av ca. 12 milliarder kilometer fra jorden, men senest i april i år oppnådde man kontakt med dens 8 watt radiosender (bare litt kraftigere enn en vanlig mobiltelefon).

Det vitenskapelig interessante er at sonden ser ut til å være utsatt for et akselerasjonsbidrag som vanskelig kan forklares ved konvensjonell teori. Derimot har Østvang vist at dette resultatet følger naturlig fra hans nye modell for universets ekspansjon.

Avhandlingen har tittelen A Non-Metric Approach to Space, Time and Gravitation (En ikke-metrisk tilnærming til rom, tid og gravitasjon). Den er utført ved Institutt for fysikk, NTNU, med professor Kåre Olaussen som veileder.

Dag Østvang, som er fra Trondheim, er cand.real. (1984) fra Universitetet i Trondheim.